Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
227
nalitet eftersom omstendighetene kunde gjøre det
ønskelig.
Man kan lett tenke sig med hvilken følelse Jens
og jeg atter heiste det vakre trefarvede flagg. Vi gav
det en salutt med «Sjøløven»s kanoner, og det en
skarp salutt, ti «Sjøløven»s kanoner var ladd for fullt
alvor. Den engelske styrmann mente det var rimeligst
å heise engelsk flagg; men det var der nu ikke tale
om; det var Jens som var hovedmannen i å erobre
«Sjøløven», og da fikk han også heise sitt eget flagg.
Det var et godt stykke vei rundt Skilpaddeøen, og
det var først langt ut på eftermiddagen vi kom op til
en holme som vraket av «Lord Nelson» var strandet
på. Her fortøiet vi vårt skib.
Da det var forsent til å foreta noget yderligere den
dag, blev vakten satt og forhandlingene med sjørø-
verne opsatt til den følgende morgen.
Men det var ikke megen søvn ombord i «Sjøløven»
den natt; ti uaktet arbeidet og utmattelsen følte vi oss
ikke trette. Vi lå fullt bevebnet, ja bokstavelig med
fingeren på avtrekkeren. Den eneste som følte sig
trygg var Mary. Hun kunde i sin uerfarenhet ikke
tenke sig at man vilde forsøke å nå hen til oss fra
land, og hun stolte på alle ombord.
Men jeg; syntes at Borneo og negerkokken var tem-
melig farlige efter å ha vært 1 slett selskap så lenge,
og det blev derfor ikke tillatt dem å gjøre nattevakt.
Jens, indianeren, styrmannen og jeg påtok oss hele
det arbeide. Men selv efterat jeg var avløst og lå i min
køie, for jeg plutselig op ved den første virkelige eller
innbilte lyd. Det forekom mig atter og atter at
sjørøverne var over mig.
Endelig kom dagen likeså vakker som den fore-
gående. Det er umulig å tenke sig noget vakrere enn
det landskap som lå for oss. Først tilhøire de takkede
fjell på Skilpaddeøen og den trebevoksede styrtning
ned til det trange sund, så forberget «Utsikten» med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
