246 å høre og se at man ikke visste hvad man skulde gjøre først. Håkon Håkonsen skulde fortelle sin h:- storie, men det var ikke så snart gjort. Jens skulde fortelle sin, og Mary skulde fortelle. Så skulde sjø- røverskibet og alle skattene besees. Man måtte opsette en god del til den følgende dag, og da den var til- ende, var der ennu meget ufortalt. Endelig måtte man bryte op. Håkon og Mary fulgte med tillands, mens Jens blev ombord. Det var første gang siden Mary seilte fra Sidney at hun var under ordentlig tak, og Håkon hadde nesten ikke vært 1 hus siden han reiste hjemmefra. Vi skal overlate til den lykkelige familje den vin- terfornøielse å fortelle og høre. Gamle Håkonsen fikk ikke lest meget av Marryat den vinter, for Mary og Håkon hadde alltid meget nytt å fortelle. «Sjøløven»s mannskap blev avmønstret og fikk sin rundelige betaling; den engelske styrmann fikk mer enn han nogensinne hadde drømt om, men til- tross for at Jens og Håkon var meget rundhåndet, blev det allikevel nok igjen til å sette begge på fast fot. Det varte heller ikke lenge innen de satte fot under eget bord. Der hadde vært en misforståelse meliem Jens og hans hjertenskjær, da han sist reiste fra Norge, og dette hadde vært grunnen til at han rømte i England. Men da han kom tilbake blev alt op- klaret. Leseren vil ha forstått at Håkon tenkte noget mer på Mary enn om hun hadde vært hans søster. Hun blev en bra norsk pike, og tilsist en bra norsk kone, som hverken lengtet tilbake til Sidney eller Sterke Hai. «Sjøløven»s kanoner.dundret ofte ved høitidelige anledninger i den lille bukt, som før hadde vært så stille. Da Jens hadde bryllup, var det stor kanonade, likeså da Mary blev konfirmert, og det varte ikke så