Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MANNFOLK
281
skal vare hele Livet du! Ved Gud! jeg har saa vondt
av henne! Jeg undres ikke det Grand paa, at hun
gir sin Mann en god Dag; for det gjør hun visst du!
ja det er fælt, kann du skjønne!"
Dei var i Slottsparken. Vinden susa gjenom Trei,
som stod og svinga med bladlause Kvistir og saag gamle
ut, so unge dei var. Dagmar stræva med aa finne
dette syrgjelegt.
Frida sette fram den Tanken, at det beste var um
Folk kunde hava kvarandre paa Prøve ei Stund; „men
det gaar jo heller ikke an, skjønner du!" Dei var
samstelte um dette.
Men Georg Jonathan hadde meint, fortalde Frida —
ho hadde havt ein Samtale med „den affekterte engelske
Fyren" ned-hjaa Grosserar Storr her ein Kveld —;
Georg Jonathan hadde meint, at det nok kunde lata seg
gjera at Folk gifte seg paa Prøve. Gjekk det godt, so
gjekk det godt, sa han; og gjekk det gali var det
mykje likare dei skildest. „Det er i Grunnen det di
gjør, Herrerne du!" sa Frida, „iallfall gjør visst han det;
han lægger visst ikke noe videre Skjul paa, at han
har en saa’n; men slikt gaar jo heller ikke an, kann
du skjønne!"
„Jasaa," spurde Dagmar; „er Georg Jonathan slik?"
Pytt, meinte Frida, dei var slik allesaman.
Dagmar tagde. Ho hadde lesi og høyrt so tidt, at
dei var soleis allesaman; men ho trudde det aldri um
dei ho kjende. Desse snilde Gutane som gjekk i Huse
hjaa Far hennar, og saag paa henne med ærlege Augo,
og tok henne i Handi til Goddag og Farvel, dei skulde
kunna gaa beint fraa henne og til —. „Nei fy!" sa
ho høgt, og riste paa sitt haarfagre Hovud.
„Di allerfleste," heldt Frida fram. „Herregud, det vét
vi da jo. Di synes visst ikke di gjør noe galt di; de vét vel
ikke ant end det skal saa være! Og kanskje er det litt
anderledes for dem; Georg Jonathan sa, at vi og di er saa
forskjellie, at det kann ikke nytte aa snakke om det."
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
