- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / I. Bondestudentar. Mannfolk /
314

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

314

MANNFOLK

andre Tidir var ho leid av seg. Heile Verdi var henne
imot; ho tolde knapt aa sjaa Folk. Daa kunde ho
kjenne ei Letting i aa gaa aa skjera Tenner, segja
stygge, simple Ord som ho hadde høyrt paa Gata; eller
det kom yvi henne ein Hug til aa slaa sund alt det ho
saag, Glas og Flaskur og Lampekuplar og Speglar og
Urtepottur og Blomekoppar, og til aa rive sund
Blomane, og slaa sund Vindaugo, og hoppe ende ned paa
Gata og so røme til Skogs, langt til Skogs, endelaust,
endelaust langt. Bøkane som ho skulde lesa i var so keide,
at det stod Tev av deim; og berre ho tenkte paa
sine Skulemeistrar og Læremødrar, baud det henne
imot so ho kunde skrike.

Og so alle dei keide Folk som kom til Fru Hauge,
huh! Denne Oskar Bye som ho hadde lika godt fyrr,
uff, so ulidande som han var med det bleike flate
And-lite sitt og det store lurvute Kunstnarhaare. Var ho
i sitt rette Ulag, gøymde ho seg berre ho høyrde Maale
hans uti Gangen ; isj, dette seine, pene rolege Maale
med desse r’ane langt ned i Halsen: „god Maagh’en,
kjæghe Fgue!" hu! og so denne lange tunne Halsen
med den store Barkeknuten, som gjekk upp og ned
som ein Mekanik for kvart Ord, han sa, helst naar
han kom med desse fgygtelege r’ane. Nei, daa var
Bjølsvik likare; men han kom ikkje her lenger, han.
Aa nei; dei var ufysne alle. Alle Mannfolk var ufysne;
Gud veit kva dei skulde vera til for.

Men naar ho var aaleine, tenkte ho paa dei like
godt. Og det meir enn ho fyrr hadde gjort.

Fru Hauge vart ho og svært leid av i denne Tidi.
Den gamle Snuskjeringi fann paa so mykje Tull: so
var det det, Julie ikkje maatte eta, og det, ho ikkje
maatte drikke; og so maatte ho ikkje lesa den Boki
og ikkje den Boki; og paa Teatre fekk ho helst gaa
naar der vart spéla Barnestykke. Og so skulde Julie
kvar Kveld sitja og høyre paa, at Fru Hauge las upp
eit Stykke or Bibelen; og jamt og samt spurde ho etter,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/1-1908/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free