- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
91

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

stort Munnskjegg og store, seine Augo sat og gjorde
Kur til Uppvartningsgjenta, som slog paa Nakken, men
lo... „Ver s’go!“ sagde Jomfrua; ho kom med
Toddyen til Hauk og saag paa den framande fine Herren
med Augo so dragande og so sleipe. „Sanneleg, her
er Satans Hus og her er Helvites Portar,“ tenkte
Hauk. Og han smilte ved Tanken um kor glade
skikkelege Folk vilde verte, um dei kunde faa høyre
at han var komin paa Villstig.

Han reiv seg laus fraa sine sorgsame Tankar og
vilde til aa lesa. Det var Bakstrævarblade
„Heimlandet“, han hadde fengi i. Og det fyrste Stykke han
der saag hadde til Yviskrift: Til Hr. R. & S. (Stud.
teol. Eystein Hauk)!“ — „Anonymitetsbròt!
Kjeltringskap,“ tenkte Hauk. Han vart kvit som Krit, og
ein saar, kald Styng drog seg seint gjenom Bringa.
„No er eg seld; no er Leiken ute,“ sagde han høgt
for seg sjølv.

Det var Kapellan Balle som skreiv. Han var tvinga
til det av Samvite sitt, sagde han. Naar ein saag ein
Mann som laag og sov, og ein vart vâr at ein
forgiftig Orm ringa seg kring Barmen hans, vilde det
vera ei avstyggjeleg Synd aa ikkje vekkje Mannen og
segja til honom: „agta deg! det ringar seg ein Orm
kring Bringa di.“ Men den sovande Mannen var
Folke vaart, og Ormen, det var Herr Eystein Hauk.
Eystein Hauk var — i all Løynd — den villaste
Rotrivaren og Fritenkjaren me endaa hadde havt, stod der.
Men han var sløg og rædd som Ormen, og snikte seg
fram, so Folk ikkje rett forstod honom; han var som
hin fyrste Ormen i Paradis, som lova Eva „Ljos“ og
„Fridom“ og „Kunnskap“, men i Røyndi gav henne
— Dauden. Og til Prov for desse sine Paastand
plukka Balle ut fleire Stykke or „Framgang“, og
serleg or Stykke um „Grunnvollen for Samfunde“.
Og han slutta: „Slike Mennar bør vera fullt kjende, so
Folk kann agte seg for deim. Dei er som aandelege

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free