Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SELD TIL DEN VONDE
157
dei varmaste Gjenteaugo, han ellest visste um var kalde
mot desse. Alt var kaldt og bleikt mot Gunhild, denne
brennande, brune, med dei rundkvelvde Barmar og det
myrke, glansrike Haare; ho var det sælaste ein kunde
drøyme; um henne gjekk det som eit Hav av solheit
Elsk.
Skogen vart tettare ettersom han kom lenger fram;
der var høge Tre og sterk Underskog; Solgeislune spela
ned i alt Lauve liksom Gullregn. Brune Ekorn skvatt
att og fram; ein Trepikkar sat og banka i ein
Furulegg. Det var so stilt og vent; Baard hadde aldri livt
ein Dag Maken til denne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>