- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
303

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FJELL-LUFT

303

— Men Dagen voks og Ljos-Tonen steig. Fleire og
fleire Litir kom til; det var som ein Toneleik med
fleire og fleire Røystir og Spel, — til dess alt samlar
seg i allmegtig Samklang: Soli er uppe, og ein kvit
Orkan av Ljos fyller Himilen og Heimen.

Og Verdi stend som nyskapt.

Det er ein Augneblink daa at alt tagnar; Fuglane
hugsar seg ikkje; Rev og Bjønn stend tumsa og tryllt,
og Haren stanar i Sprange. Verdi gløymer seg sjølv
fram-fyri dette Aal-velde; det er som ho i
Morgon-glansen, inn-under Solkruna, hadde sétt ein Skimt
av Gud.

Men etter dette Fest-Spél og Himilens Under tek

Arbeidsdagen til, den tunge og den lange.

*



Me rusla fram gjenom Lidine; og Soli vermde meir
enn eg totte godt gjorde.

Og Flye aat og Mye stakk. Men Flugo kom
surrande og stangande inn mot Øyro og Kinn, upp-att
og upp-att utan Stans og Ende.

Litegrand svevntrøytte var me vel med. I Vissa eg
daa. Hovude møddest; Føtane trøytna; Skreppa tyngde
um Aksline meir og meir.

Dyrsjøaas-Lidine var lange. Og det var som dei
tøygde og tøygde seg di varmare det vart. Skogen
var tunn og smaa; det var Fjellbjørk og her og der ei
Krøkle av ei Toll; her var mest skuggelaust. Soli
kvitglødde paa Himilen som ein gloande Omn. Det
osa av Stein og Jord og eima av Tre og Runnar.

Lufti var som eit lumrande Laug. Heite Angar av
alle Slag, Daam av Eine og Vier og fin Fjellblom, av
Myrmose og Lyng, av harpiksfeit Furu og ung, søt
Bjørk og av solsteikte Sætervangar og Vollar, steig og
blanda seg og dreiv som ein Moe fram-etter Lidine.
Det var so sterkt at det gjekk aat Hovude; eg vart
ørskin av det og tung.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0311.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free