- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
317

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I HEIDANE

317

reidde soleis Grunnen aat høgare Liv; og det daa sidan
aat endaa høgare.

Det kveldar; eg sit paa ein Stein uppi Fjellbruni og
ser nedyvi aat Dalen som ligg der stengd og still med
Aai myrk og blank i Bøyg og Bugt, seint og smaatt
vinnande sin Veg gjenom alle Mein, sistpaa som beint
gjenom Fjelle. For det som vil fram, vinn fram, um
so Jotunheimar stengjer.

Det er Hus til Natti det gjeld um no. Lengst nede,
halvt attum ei Fjell-nos, kvitar det i eit Hus attum
nokre Tre; men det er langt dit; og eg er trøytt.
Endeleg finn mine leitande Augo ei Høylødu ned i
Lidi; og der bed eg meg til Gjest. Ikkje lengi etter
er eg der. Godt er det aa kvile i det turre varme
Høye; og Nattevinden og Fjellbekkine svæver meg med
si linne Susing.

— Dagen etter bar det upp gjenom Dalen; og sant
aa segja var det godt aa faa fast Veg under Foten att.
Men morgongrettin var eg, og ustellt og lite i Lag, so
eg lika meg ikkje, daa eg saag ein Mann koma
hinkande som visst vilde vita kvar eg var ifraa.

Eg nyvde og morska meg og sette i Veg so eg
meinte han skulde kje faa Tak paa meg um han so
bruka Baats-hake. Men det nytta kje det Slag. Klöi
fekk han i meg; og høyre paa ’n maatte eg.

Han var laaghalt, so han hoppa meir enn han gjekk;
og berre eitt Auga hadde han i det breide svartmuskne
Andlite sitt med Sålnosi; men dette eine Auga var
livande og listigt for tvo, og blankt som eit Fugleauga;
i Grunnen truskyldigt.

Kjend var han med same. Rokkesvarvar og Smed
var hans Professjon, fortalde han; men um Haustane
for han gjerne og putla og handla med Smale; som
han ikkje burde gjera; for han vart berre snytt. Ja
sant! Men det var so mangeleis i Natturi nedlagt.
Kvar eg var ifraa? og kvar eg skulde av? Daa eg
spurde Veg og Vegalengd til Kvina, og nemnde han Lars

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free