- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VII. Forteljingar. Kvæde /
219

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hev det rette Aalvor og meiner det ærleg, so lova meg
her med Hand og Munn, at so sant du vert frelst, so
skal du gjeva Tridjeparten av alt du kjem til aa faa
etter Mor di, til den Kyrkja, der du vert frelst, — Gud
til Ære og di arme Sjæl til Helsebot.»

«Eg lovar det... so sant eg vert frelst... so sant eg
ventar Guds Naade,» sagde Baard.

Presten sette seg og skreiv. Um ei Stund lagde han
Papire fram og sagde: «her hev eg sett upp Gaavebreve;
skriv under.» Baard tok Pennen og gjorde ein Kross;
Presten sette Namne hans til. «So i Guds Namn!»
sagde han og reiste seg.

Det var langt paa Kvelden. Presten drog paa seg
Kjolen, tok til seg ei gamal Bok som Baard saag paa
med stor Glede; det maatte vera Svarteboki; so fann
Presten fram Kyrkjelykilen og ei Lykt og bad Baard
fylgje seg. «For Altare er me tryggare enn her,» sagde
Presten; Baard saag at han var bleik. Dei gjekk.

Daa dei var eit Stykke ifraa Huse, kom det tvo Kvende
fram or Myrkre og fylgde stilt etter. Den eine studde
den andre uppe, og dei hadde stor Møde med aa vinne

seg fram. Det bar aat Kyrkja.

*



Det var uhuglegt Ver. Og Gatune var tome og Husi
stengde; gjenom Storm-ylen høyrdest Sus og Marm fraa
Sjøen liksom ein djup, haas Tone. Presten kunde knapt
koma fram for Kjolen sin; men Baard gjekk og heldt
han fast i Handi og ottast sjaa den Vonde glytte fram
med Skinnvengir og Horn attum kvar Gavl. Han hadde
aldri visst at det var so langt til Kyrkja.

Endeleg var dei der. Presten sette Lykilen i Døri og
vreid upp; det sukka forunderleg i Laasen, og Gjengi

219

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/7-1944/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free