- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VII. Forteljingar. Kvæde /
269

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tidi. Han hadde stadi paa ein Lærestol og tala til
Upp-gløding og Vekkjing for den Ætti som voks upp; det han
no skulde skrive eller tala laut vera paa same Maaten:
store aalmenne Tankar i store aalmenne Ordlag. Han
laut vera uppglødd eller harm. Kva skulde han taka seg
fyri? Han kunde ikkje styre eit Blad; for han var ikkje
Riksstellar. Og ein kunde ikkje setja ’n til Smaa-Arbeid
i Blade; for det skyna han seg ikkje paa. Eitt var her,
som han kunde ha vorti. De veit det er eitt nytt Yrkje
som kjem upp —: han kunde vorti Folketalar. Men ein
liver ikkje av det. Dessutan er eg rædd at den politiske
Visdomen hans snart hadde vori upp-øydd. For det var
berre dei store Grunnane han kunde tala um. Det kunde
han gjera godt, ja framifraa; men ein held ikkje ut
med det i Lengdi.

«So vart det daa mest aa skrive aat Bladi for
Spalteløn. Kva gjev dei for Spalta her hjaa oss? Tvo og upp
til fem Kronur? Naa-ja; ein kjem ikkje langt med det.
Og Umsetjingar gjev dei vel endaa mindre fyri.

«So skreiv han sjølvsagt i dei aira verste
Vinstre-bladi. Og det han skreiv var, som De veit,
himilstor-mande Aatak paa det absolute Veto, som der ned i
Smaabyen gjeld for ein av Hyrnesteinane i Tilvære,
jamsides med Kongedøme, Kristindom og Samfeste
millom Norig og Sverige. Ein kunde sjølvsagt ikkje hava
noko aa gjera med ein av Ætti som skeiva so reint av.»

Det skyna eg.

«Og so vart det verre og verre for ’n. Han nemnde
ikkje noko um det; daa visst ikkje til deim som han
kunde ha venta Hjelp av; men smaatt for ’n hev det
vori; ille smaatt. Det var Tidir daa han reint vart burte
for oss. Me baud han til oss baade ein og annan; me
bad ’n koma naar han hadde Hug; han gjorde oss ein
stor Hugnad om han vilde eta til Middags hjaa oss so

269

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/7-1944/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free