- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VII. Forteljingar. Kvæde /
300

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

No skulde han «liggje paa Lande» og sjaa aa koma seg
att; og so var han daa komin til oss. Her var han skyld
og godt kjend; og so kunde det for alle Tilfelle vera
godt aa vera i Huse hjaa ein Doktar.

Eg var um ’n jamt og samt; eg hadde alltid vori glad
i n’ Morbror. Han paa sin Kant hadde ikkje noko imot
meg heller, trur eg; og eg gjorde meg den Tanken at eg
hjelpte ’n aa trøyte Tidi med Drøse mitt og Smaasogune
mine fraa Stallen og Drengjestogo. Eg var vel ein Gut
paa mine femtan Aar eller so.

Han sat mest og tagde og høyrde paa meg; det fall
ikkje lett for han aa tala. Han saup ofte etter Anden;
og Mæle var uklaart og trøytt. Alt i eitt kremta han;
men det hjelpte kje noko vidare. Stundom var det som
Tunga slo Bugt for ’n; Ordi kom tjukke, klissne, liksom
valne; helst vilde det gjerne klabbe seg for ’n naar det
var Ord med mykje s i. Berre ein Hende Gong kunde
han livne upp; daa gjekk det lettare. Og daa vart
eg glad; for eg trudde at no vart han snart god att.

— «Ja, ja. Ungdomen. Daa ser Dauden ... leid ut.»

«Trur kje du Morbror at det er vondt aa døy?»

«Nei.» Han sagde det so trygt som han skulde ha
røynt det.

Eg vart forvitin og saag pa ’n, spyrjande og
sjølv-gløymd.

«Dauden — hm,» kremta han Morbror, «helsar paa
oss ... rett som det er. Hm. Eg ... kjenner ’n godt.
Han er... ikkje faarleg.»

«Fortel, fortel... so framt du ikkje er for veik.»

«Hm. Lite aa fortelja. Hm-hm! — Eg hev vori... i
Faare for Live mange Gongir. Men ... det er ikkje det.
Det er — hm — naar ein kjem Dauden ... so nære at
ein ... helsar paa ’n. Daa gløymer ein aa ... vera rædd.»

«Hm. Fyrste Gongen var eg ein Gut paa .. fire—fem

300

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/7-1944/0302.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free