- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VII. Forteljingar. Kvæde /
315

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ger nede, i djupare Lidir, gol Gauken ender og daa;
det høyrdest gjenom Vindsusen døyvt men klaart,
ro-legt og vedkjømelegt som Klokke-Ringjing fraa ei duld
Skogkyrkje.

Men Vinden stiina snart. Klokka tolv laag me attmed
ein Bekk og koka Kaffi; daa var alt kyrrt. Berre ein
Fjellfugl, me kunde ha skræmt upp, peip inn-etter
Myrane einkvarstad, eller ned i Bjørkelidi, som no gav seg
etter. Inn-i-millom høyrdest veik, kvervande
Bjøllering-ling; Øykir visst. Der var ingi Regnskyir i Sud lenger,
berre ein letnande graalegblaa Dis, skuggemjuk sveipt
um dei inste Fjelli. I Nord ljosna lengst nede ei døyvd
Broncerand; «Midnattsoli,» nikka Olaguten.

Me vart meir og meir faamælte. Det vart slik Høgd
og Helg yvi alt. Æventyr. Ikkje Natt; berre døyvd Dag.
Trolldag, Tussedag; eit Ljos som i Draumane, der ein
korkje ser Sol eller Maane. No kunde ein Jutul stige
sine Sjumil-Stig burtetter alle Fjell, og kverve som ein
Skugge langt, langt ut i Rundom.

Som me sat der med Kaffi-Doktaren og ei Snadde
karva Bladtobak, som var so god imot Myhanken og
alt anna nærsøki og eltesamt Fly, var det med ein Gong
liksom det gjekk eit Toneskifte gjenom Lufti. Me kjende
det meir enn me saag det; baae tvo skygnde me oss
ikring; samstundes vakna det same Orde paa tvo
Munnar: «Dagen?» Og eg trur me kjende, baae tvo, noko
som ei Vakning i oss sjølve, ei Um-Stemning i
Nerve-Samspéle, ein Ljos-Pust gjenom Blode. Me liksom
vakna; flaug upp og sløkkte Varmen og drog i Veg att.

Ei Stund etter gjekk eg og undrast paa, um eg ikkje
likevel hadde sovi. Ein litin Blunder? Um ikkje med
Augo so med Heilen? — Det kom liksom so langt burt,
alt det eg hadde gjort og tenkt og sét og sagt fyrr i
Kveld. Det vart so lengi sidan. So burt-i ein annan

315

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/7-1944/0317.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free