Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge I - Østlandet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Havren behøver
ikke så god jord som bygget, men trenger
lengre sommer for å bli moden.
både bygg- og havreåkrer.
Skogdrifta er den viktigste næringsveien.
Utover høsten og vinteren holder hoggere og
kjørere til i skogen. Bare om lørdagskveldene
og søndagene er de nede i bygda for å se til
familien sin og få ny forsyning med niste.
I skogen bur de i tømmerkoier (små, tømrede
hytter). I de eldre er det et åpent eldsted midt
på det bare jordgolvet og åpning i taket til
røyken. I de nyere er det plankegolv og kom-
fyr. Langs veggene er det faste benker til å
ligge på. Når treet er felt, med sag eller øks,
blir det kvistet og barken skavd av. Så blir
det delt opp i stokker, og de blir kjørt sam-
men i hauger (lunner). Her ligger stokkene
til det blir godt sledeføre, og tjern og myrer
er frosset til. Da blir de kjørt ned til åene
eljer elvene og lagt, side om side, på bredden
eller ute på isen.
Skogeierne seller tømmeret til trelasthand-
lere som eier sagbruk og høvlerier eller andre
fabrikker lenger nede ved elva.
skal gå med vårflommen. Men først må det
måles og merkes, dvs. med ei egen øks blir
det hogd merke i hver stokk; hver trelast-
handler har sitt merke, så tømmeret kan bli
fordelt på riktig måte når det kommer fram.
Etter merkinga (også kalt målinga) kommer
fløytinga. Hvis det ikke er vatn nok i åene,
bygger en demninger i innsjøene og tjer-
Tømmeret
nene og slepper på vatnet en gang imellom.
I somme åer og elver med fosser og grunt
vatn har stokkene lett for å sette seg fast, og
tømmerfløyterne må da få dem laus igjen med
hakene sine. I noen åer og ved enkelte fosser
er også bygd trerenner for å gjøre fløytinga
lettere. Ved fabrikkene blir tømmeret stanst
ved lenser (av stokker som er bundet sam- |
men med jernlenker), og her blir det fordelt
og dradd opp med maskinkraft.
Alle de store dalførene på Østlandet likner
hverandre. Øvst er det fjellbygder med små
garder og atskillig fedrift; de nedre bygdene
har større garder, og her er det stor skogdrift.
Hva heter den største sidedalen til Øster-
dalen fra øst?
ennå lenger øst? Hva heter den store inn-
sjøen den kommer fra, og hvortil renner den?
Mellom Østerdalen og svenskegrensa er det
svære skoger.
Hva for ei stor elv renner
Solør og Odalen har mye skog og mange
garder. Trangen.* Lier.* Matrand.* Bygdene
fra Tynset i nord til og med Odalen i sør og
bygdene østafor til svenskegrensa er alle sam-
men skogbygder.
Der Glomma begynner oppe på fjellet, er
den 700 meter over havet. I Solør er den ikke
fullt 200 m o. h. Land som ikke ligger så
høgt over havet som 200 m, kaller vi lågland.
I Norge bur de fleste folk enten i låglandet
eller oppover til 500 m o. h.
Følg på kartet jernbanen fra Trondheim
gjennom Østerdalen om Hamar til Oslo! Fra
Lillestrøm til Oslo er banen elektrisk. Hvor
går Solørbanen? Hvorhen går jernbanen fra
Kongsvinger sørøstover?
Hva for ei stor elv renner ut i Glomma på
Romerike? Hva for en innsjø kommer den
fra? Hva for ei stor elv renner ut i denne
innsjøen?
Gudbrandsdalen er Lågens dal til Lille-
hammer. Hva lei har den? Gudbrandsdalen
er på de fleste stedene trangere enn Øster-
dalen og har mindre skog og flere garder.
Tømmierfløyting.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
