Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge I - Østlandet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I
|| den underste delen etter hvert over til is, og
| Finn på kartet 3 tilløp til Lågen fra vest!
Hvilke innsjøer kommer de to sørligste fra?
Disse innsjøene ligger i Jotunheimen, som er
| Norges høgste og villeste fjellparti. Langs
Når en er kommet så høgt opp at gran-
alle 3 tilløpene fører veier dit inn.
|
og furuskogen slutter, møter en først bjørke-
| skog. Høgre oppe er det dvergbjørk (inntil
| meterhøg med små, runde blad) og vidje-
| kratt, og ovafor der igjen er vidda. Den er
noenlunde flat og enten dekt med steiner eller
med mose og lav i mange slags farger. Ned-
under toppene er det mangesteds svære urer.
Fjellsidene er enten bare eller dekt med store
| tepper av lav.
På de høgste fjella og der sola ikke kom-
| mer til, ligger snøen heile året («evig snø»).
| Store lag av slik snø kaller vi snøbreer. En
julidag kan du gå på en slik bre uten å synke
nedi. Når snølaget blir tjukt og tungt, går
slik danner det seg isbreer. (Sml. en snøball
som du klemmer hardt sammen.) Det blir
djupe sprekker i bre-isen, og hvis det har
lagt seg snø over, er det vanskelig å oppdage
dem. Når folk skal over en bre, går de der-
for i ei rekke, og et langt tau er bundet om
livet på dem; hvis da én faller ned i ei revne,
kan de andre trekke ham opp.
På toppene blåser det nesten alltid, men på
vidda kan det en sommerdag være stille vær
med steikende solskinn. Inne i Jotunheimen
er det en del setrer og her og der ei steinbu,
der en hestegjeter holder til. Flere steder er
det bygd hytter eller hoteller for turistene,
som går fotturer og kliver opp på toppene
eller fisker aure i elver og innsjøer. Heile
| den lange, kalde vinteren er Jotunheimen øde,
men i påsken drar mange dit inn for å gå på
| ski. Den delen av fjella som ligger over tre-
| grensa, kaller vi høgfjellet. I Jotunheimen er
de høgste toppene i Norge:
(2469 m) og Glitretind.
Hva heter de store fjellviddene nord for
øvre Gudbrandsdalen, og den høgste toppen
der? Her er store høgfjellshoteller. Hva heter
de store fjella mellom øvre Gudbrandsdalen
og Østerdalen?
Galdhøpiggen
Somme steder har folk lagt vassrenner fra
bekker oppe i lia og ned til gardene. I disse
I øvre Gudbrandsdalen regner det svært lite.
bygdene er det stor
svineavl. Lenger sør
i dalen er det mange
meierier og
ysterier (gudbrands-
dalsk geitost). På et
av ysteriene blir det
lagd flere hundre
store oster om dagen.
Gudbrandsdalshesten
(dølehesten) er stor
og sterk og som regel
brun av farge. I Gud-
brandsdalen blir det
avlet mye blandkorn
(bygg og havre sådd
sammen). Heile da-
len har stor inntekt av turister, og av byfolk
som bur på garder, hoteller eller setrer om
sommeren og skal kvile seg ut etter arbeidet
om vinteren (sommergjester). Enkelte bur
om sommeren og i påsken i sine egne hus
oppe i liene eller inne på høgfjellet (hytter).
Kringen.* Hundorp.” Følg på kartet jern-
banen fra Trondheim gjennom Gudbrands-
dalen (Dovrebanen) til Oslo! Lillehammer
(5000 innbyggere) er kjent for det sunne
klimaet sitt. På Maihaugen er det bygninger
fra Gudbrandsdalen i gamle dager.
Mjøsbygdene. Hvor lang er Mjøsa? Den er
den største innsjøen vår. Den viktigste bygda
på vestsida er Toten. På østsida er det for
det meste flatt; her heter det Hedmark.
Mjøsbygdene har god jord og mange garder
(jordbruksbygder). Her blir det avlet mye
høy. På noen enger vokser graset vilt (natur-
lig eng), men de fleste blir pløyd opp og sådd
til med kløver og timotei (kunstig eng).
Mange gardbrukere har kyrne heime både
sommer og vinter og sender mjølka hver dag
heile året rundt til meierier eller til mjølke-
kondenseringsfabrikker.
store
Farlig fjellklatring.
Kondensert mjølk
blir lagd på den måten at mjølka, med eller
uten sukker i, blir kokt i et lufttomt rom.
Den blir da som en velling og kan holde seg
lenge i lufttette bokser. Kondensert mjølk
bruker en mye istedenfor fløyte på skip, på
anleggsarbeid, i krig og til dels i storbyene.
På Hedmark er det store potetåkrer. En del
av potetene blir det lagd sprit av (på brenne-
riene), eller stivelse og potetmjøl. Mange gard-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
