Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge I - Østlandet - Sørlandet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dampskip kan gå fra sjøen heilt til Not-
odden eller vestover til Dalen. Ved sida av
fossene er bygd sluser, så skipene kan komme
opp og ned. Slusene er som ei stor renne og
delt i kummer, med porter imellom (A, B, C).
Hvis f. eks. skipet skal oppover, åpner en ei
luke (b) i porten (B)ovafor. Det renner da
vatn inn i den kummen skipet er i, og det blir
altså løftet opp. Så åpner en porten B, og
skipet damper inn i neste kum. Ved de største
slusene blir skipet løftet 3—4 m opp for hver
kum, og når det kommer opp i Bandak, er det
72 m over havet.
Telemark og kystbygdene nedafor. Bys-
dene ved Skiensvassdraget, omkring Nisser-
vatn og Fyresvatn og heilt til Setesdal i vest
heter til sammen Telemark.
Telemark består av mange, men temmelig
korte dalfører med mye skog. I de bygdene
som ligger høgst, er fedrifta viktig, i de nedre
bygdene åkerbruket. Nesten
Telemarkskua er brannet,
overalt er det
skogdrift. med
lange horn, og mjølker mye. I Telemark er
Ved Møsvatn
er bygd svære demninger, så en kan ha
Vatnet ovafor
det flere steder stor industri.
jamn vasskraft heile året.
Rjukanfossen blir ledet gjennom tunneler i
fjellet og rør som ligger nedover fjellsida, til
store kraftstasjoner. Elektrisiteten brukes
mest til å lage et slags kunstgjødsel, norges-
salpeter, av luft, vatn og kalk. På Rjukan
(9000), Notodden (6000) og Herøya (utafor
Porsgrunn) har Norsk Hydro store salpeter-
fabrikker. Varen blir sendt til heile Norge og
utlandet, flere millioner sekker om året. Norsk
Hydro har nesten 4000 arbeidere. Fra Dalen
går vei over Haukelifjell til Hardanger og
Ryfylke.
I kystbygdene ligger en del byer. $kien
(16 000) utfører mye papir. Hva for to veier
kan en reise med jernbane fra Skien til
Oslo? Porsgrunn (9000) har porselensfabrikk.
Porselensvarer o. I. blir lagd av et slags fin
leire som blir formt og brent. Hvor ligger
Brevik? Kragerø (Oslo—Kragerø med jern-
bane 5 t.) og Brevik skiper is til utlandet.
Isen på noen tjern blir sagd i blokker og
fraktet i trerenner ned til ishus ved kysten.
Av et steinslag som kalles apatitt, lager de
et kvitt gjødningsstoff (superfosfat).
12
Båthavn på Sørlandet.
Sørlandet.
Sørlandet er kystbygdene fra litt vestafor
Kragerø til litt vestafor Flekkefjord og dal-
førene innafor. Langs kysten ligger en heil
del små øyer, holmer og skjær. De danner
som et gjerde mot sjøen, en skjærgard. Inna-
for kan skipene gå trygt uten å bli forsinket
av stormen og sjøgangen ute på det åpne
havet. Men somme steder er skjærgarden av-
brutt (bl. a. ved Lindesnes og Lista). På slike
havstykker er det farlig for skipene når det
er storm, og her blir ofte en del av passasje-
rene på kystdampskipene sjøsjuke.
Fra havet ser skjærgarden og fastlandet
bart og magert ut, men på innsida av øyene
og på fastlandet er det lune viker med frodig
furuskog og lauvskog (bl. a. eik og bøk) og
klynger av små hus med hager og jordflek-
ker. Her bur sjøfolk, fiskere og loser. Her og
der ser en sjømerker, fyrlykter og fyrtårn.
Når det er låg vass-stand, ligger den gule tan-
gen som et belte rundt skjæra. Måker flyger
omkring og speider etter fisk og styrter seg
av og til pilsnart ned for å fange en. På bryg-
ger og i båthavner er det lukt av sjø, tang,
tjære og fisk. Ut mot sjøen ender fastlandet
i låge knauser. Bakafor dem er det mange
steder lune dalsøkk med små garder. Fra de
korte fjordene går trange dalfører med furu-
skog oppover. Øvst oppe mellom dalførene er
det låge fjellvidder, der det som regel bare
vokser gras og lyng (Heiane).
I kystbygdene begynner våronna som regel
først i mai, og sommeren er lang, men ikke
så varm som på Østlandet. Det regner også
mer, og om høsten og vinteren blir damp-
skipene ofte forsinket av tåke, til dels også
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
