Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge I - Sørlandet - Vestlandet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av storm. Vinteren er mild, og fjordene fry-
ser sjelden til. Slikt klima kaller vi kystklima
(kort og mild vinter, lang og middelsvarm
sommer, mye vind og regn, ofte skyet himmel).
Ved kysten er det atskillig fiske (makrell,
hummer). Om våren kommer makrellen fra
havet nærmere land, og da begynner fisket;
det er vanlig å spise fersk makrell første
gang 17de mai. Ut på høsten setter makrel-
len til havs igjen. Makrellskøytene (dekks-
båter med både seil og motor) drar ut ved
2—3-tida om ettermiddagen og når fiskeplas-
sene i mørkningen. Så blir garna satt ut, det
ene festet til det andre i ei lang rekke, og
båtene driver med vinden (drivgarnsfiske).
En mann holder utkik, mens de andre på
båten sover. I daglysningen blir garna halt inn,
og skøytene drar heimover med garn og fangst.
Om høsten inne i fjordene bruker en også not.
Det er et stort garn med mindre masker. En
setter det tvers over ei vik eller et sund og
stenger fisken inne (makrellsteng). En del
av makrellen blir solt fersk, en del blir lagt
i kasser med is mellom hvert lag fisk og sendt
til byene eller utlandet. Makrell som skal
sendes til land langt borte (f. eks. Amerika),
blir saltet.
Hummeren holder seg i tangen innimellom
skjærene. Den blir fanget om høsten i teiner,
som det er ymse slags fisk i til lokkemat.
Ofte er hummerfiskerne borte fra heimen
heile veka fra mandag til lørdag på ei eller
anna utøy. De setter teinene om kvelden og
tar dem opp ved soloppgang. De binder da
gripesaksene på hummeren sammen med seil-
garn eller ståltråd og setter kursen til nær-
meste by med fangsten. Hvis det ikke lønner
seg å selle hummeren med det samme, har
de den gående i store, flate kister som flyter i
sjøen. Den får mat hver dag, men gripe-
saksene må heile tida være bundet. Ellers
ville de sterkeste ete opp de andre. Hum-
meren blir sendt levende til byene og utlandet.
En jernbane blir nå bygd langs Sørlandet
noen mil innafor kysten (Sørlandsbanen).
Den er ferdig til Kristiansand.
Byer vestover til Lindesnes? Arenda! (10000)
utfører mye tremasse. Hvor kommer tømme-
| ret fra? Omegnen er et viktig industristrøk.
- Jernbane? Kristiansand (19000) utfører mest
makrell og hummer av byene våre. Byen
13
har ei god havn og stor dampskipstrafikk.
(Oslo—Kristiansand med jernbane 7 t.) Elv?
Jernbane? Gjennomgangsvei gjennom Setes-
dal? Den øvre delen av dalen er det eneste
stedet i Norge der folk til daglig bruker de
gamle nasjonaldraktene. Lindesnes er det
sørligste punktet på Norges fastland.
Lista er flat og trebar, med små garder i
klynger. Når det blåser sterkt, skyller bøl-
gene langt innover sandstranda, og det leg-
ger seg et saltlag på vinduene på hus flere
kilometer innafor. Der det er steiner, blir
vatnet pisket til skum, og larmen av bølge-
slagene høres lang vei. By på Lista?
Flekkefjord, med garverier. Jernbane?
Vestlandet.
Vestlandet er kystbygdene fra Stavanger til
Stad og fjordbygdene innafor. Mål avstanden
Stavanger—sStad!
Langs kysten ligger det ei mengd øyer,
mange av dem er store. Innafor skjærer lange
fjorder seg inn mellom høge, ville fjell. En-
kelte av disse fjella reiser seg nesten loddrett
opp til over 1000 m. I Lærdal er sola stengt
ute halve året. Somme steder er det ikke
plass til garder nede ved fjorden, andre ste-
der ligger det klynger av garder ved bukter
og på nes. Aller villest er strøket fra Sogne-
fjorden og nordover.
Korte elver med høge fosser renner gjen-
nom trange dalfører ut i fjordene eller faller
utover stup som lange, sølvkvite striper.
Noen steder er fossene nyttet ut til fabrikk-
drift, især i Hardanger og Sogn. Råstoffer
Tarevasking på Jæren.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>