Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge I - Vestlandet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14
ROGALAND
slagne og vakre naturen. Noen rei-
KG.
ER =
0 å Mr KÅRE
T’Sveio. Vike
0
Q
NN
H Élre «VA: PO
fag =
CA
& DÅ
Visnes | Q
Avaldsnes fak O o d.
Fo utsira
,Karmö öy
Åkrahamn
(Ap
Å
på
Skudeneshavn
Tungeness:
å LE
Ki)
| Ra
SA * V/>
ope: & - 5 p
p HENG * Å Hi je ge
ER hjelm eland | pr
æ De
or Kloster erd R,
SE |
Kvitingsöy op Mosterøy 07 P ja N GS
S = y FS
5 Q Q- E
Pie
ser med store luksusdampskip
(«flytende hoteller»). På Vest-
landet er det en heil del turist-
hoteller, ved dampskips-
stoppesteder, somme med plass
især
til flere hundre reisende.
Vestlandet har kystklima; det
regner og blåser mye, og ofte er
det storm.
tidlig. I kystbygdene begynner
våronna som regel sist i april.
Sommeren kommer
Sommeren kan være drivende inst
i fjordene, men den er i det heile
ikke så varm som på Østlandet.
I det fuktige klimaet vokser graset
godt, og folk slår det som regel
2 ganger om året. Havre er det
Mausfj
Eigeröy
Målestokk 1:1000000
o 5 10 20 30 km.
+ ——
Er
Eeg
ge EE
SogndaNUS=3yössingfjora
vanlige kornslaget. Høsten er
så mild at kornet aldri fryser,
unntagen en sjelden gang på fjell-
gardene. Snøen blir ikke liggende
lenge, og ute ved kysten er det
sjelden skiføre. Sauene (smalen)
kan mange steder gå ute heile
året, og fjordene fryser som regel
ikke til.
På øyene og i de ytre fjord-
bygdene er det lite skog, men len-
ger inne er det mye lauvskog og
litt furu. Oppe i fjellsidene er det
utslåtter og vedskog. Høy, lauv og
ved i bunter blir somme steder
fraktet ned til gardene på den
måten at de glir nedover langs
5* vest Oslo meridian
ei stålline (løypestreng). Inne i
kan en lettvint få sjøveien fra andre land.
Således kommer f. eks. svære lastedampskip
fra utlandet med et steinslag som en får
aluminium av ved elektrisitet. Aluminium er
kvitt som tinn og svært lett; det brukes bl. a.
til kokekar og luftskip. (Høyanger aluminium-
fabrikk.)
Somme steder går det av og til svære snø-
skred eller steinskred. Heile fjellsider kan da
bli som en eneste rykende foss, og det durer
og braker som av tore. Skredene river med
seg alt i sin vei, trær, steinblokker og hus.
Til Vestlandet kommer hvert år mange
turister, også fra utlandet, for å se den stor-
fjordbygdene, på skråninger til
solsida, trives frukttrær godt. I mai lyser de
kvite blomstene deres lang vei fra hager og
langs veiene mellom gardene. Både moreller,
kirsebær, epler, plommer og pærer vokser her,
især i indre Hardanger og Sogn, og tusener
av kasser med frukt blir sendt med damp-
skip og jakter til byene. Det er garder som
i gode år seller frukt for opp til 5000 kroner.
Langs kysten og i fjordene driver folk stort
fiske, mye mer enn på sørkysten. Det vik-
tigste er sildefisket. Til visse tider drar silda
fra havet innover mot land, enten for å gyte
eller for å finne mat. Den kommer da stundom
i svære stimer (sildeberg), og etter stimene
—cin 2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
