Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jorda. Form. Stedsbestemmelse - Bevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
|
|
I
i
|
||
(|
|
|
|
da regne ut hvor mange km det er mellom
dem. En sirkellinje rundt jorda likeløpende
(parallell) med ekvator, kaller vi en parallell
sirkel. Finn noen parallellsirkler på figuren!
Er de like store? Hvor er de minste? Den
| parallellsirkelen som går gjennom Oslo, er
20000 km. Hvor mange km er hver grad på
denne sirkelen?
Parallellsirkelen gjennom Oslo går omtrent
60* nord for ekvator;
vi sier at Oslo ligger
under omtrent 609
Under hvilken nordlig
bredde (omtr.) ligger
* Bergen? Trondheim?
Tromsø? Berlin? Lon-
don? Paris? Messina?
Et sted som ligger
sør for ekvator, har derimot sørlig bredde
Fender)
En sirkellinje fra pol til pol kaller vi en
meridian. Den som går gjennom Greenwich
(utt. Grinitsj, en del av London), kaller vi
nullmeridianen,
Ved hjelp av parallellsirkler og meridianer
kan vi få et heilt gradnett over jorda. Meri-
dianen gjennem Oslo skjærer ekvator omtr.
119 østafor nullmeridianen; vi sier at Oslo
ligger under omtr. 119 østlig lengde (Ø. 1.).
Under hvilken vestlig lengde (v. 1.) ligger
Dublin?
Meridianen giennom øya Ferro (v. for
Afrika) deler jorda i den vestlige og den øst-
lige halvkule.
Soner. Noen av parallellsirklene har egne
navn:
|
di jf
7 D 233”
/ i NE yy
HK
/
661" S-br.
a. 661/27 nord for ekvator: den nordlige po-
larsirkel.
b. 231/29 —y — : den nordlige
vendesirkel
(krepsens ven-
desirkel).
PE Te : den sørlige ven-
desirkel (stein-
bukkens —vende-
sirkel).
d. 661/59 —3— : den sørlige po-
larsirkel.
Strøkene omkring ekvator er de varmeste
på jorda; varmen avtar etter hvert som en
51
kommer nærmere polene. Vi deler derfor
jorda i 5 belter eller soner etter varmen.
Nordafor den nordlige kalde sone.
Mellom a og b: den nordlige tempererte
(middelsvarme) sone.
den heite sone.
den sørlige tempererte sone.
den sørlige kalde sone.
a:
Mellom b og c:
Mellom c og d:
Sønnafor d:
Hva for soner ligger Europa i? Hva for byer
i Norge ligger i den nordlige kalde sone?
Bevegelse.
Den daglige bevegelse. Jorda dreier seg
om aksen sin fra vest til øst én gang rundt
på 24 timer. Den sida som vender mot sola
og får lys og varme fra den, sier vi har dag;
den andre sida har natt. Dag og natt må altså
stadig skifte. Vi sier at klokka er 12 middag
når sola står høgst på himmelen, dvs. når skyg-
gen er kortest. På alle steder som ligger under
samme halvmeridian, er klokka 12 på sam-
me tid (soltid). Jo lenger øst et sted ligger,
desto før blir klokka 12, og desto før «står
sola opp». Nå vet vi at jorda dreier seg 3609
på 24 timer. Hvor mange grader gjør altså en
tidsforskjell på 1 time? Vadsø ligger omtr.
under 309 ø. 1. Når sola står høgst på him-
melen i Vadsø, hvor mange timer er det da
før den gjør det i London?
I alminnelighet regner en ikke etter soltid;
for det er upraktisk at klokka ikke er 12 mid-
dag samtidig f. eks. i Vadsø og i Bergen (som
har litt over 5* ø. 1.). En bruker derfor den
såkalte jernbanetid. I Europa regner bl. a.
alle steder i England og Frankrike tida etter
nullmeridianen (vesteuropeisk tid); Norge,
Sverige, Danmark og Tyskland regner etter
den 15de meridian øst for Greenwich (mel-
lomeuropeisk tid). Når altså klokka i Oslo,
Stockholm, København og Berlin er 12 mid-
dag, er den i London og Paris 11 formiddag.
Den årlige bevegelse. Jorda beveger seg
om sola fra vest til øst og bruker et år til
reisen rundt. Jordaksen flytter seg da paral-
lelt med seg sjøl og danner alltid 661/29 med
jordbanen. Hvis jordaksen stod loddrett på
jordbanen, ville dagene overalt på jorda være
like lange året rundt; men fordi aksen er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
