Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bevegelse - Klima
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52
Den årlige bevegelse.
skrå, blir dagen på et sted snart lang, snart
kort. Vi taler derfor om 4 årstider. Trekk ned
gardinene, sett ei tent lampe på bordet og
hold en globus som fig. viser! (Istedenfor
globus kan en også bruke et garnnøste med en
strikkepinne til akse og med farget tråd til å
vise grensene for sonene.) Pass på at lyset og
midtpunktet for globusen er like høgt over
bordplata, og legg merke til hvor lang dagen
er til de forskjellige årstider!
21. mars (vårjevndøgn): Hvor lang er da-
gen i forhold til natta på den nordlige halv-
kule? På den sørlige? Nå er det vår på den
nordlige halvkule, høst på den sørlige.
21. juni (sommersolhverv): Hvor lang er
dagen i den nordlige. kalde sone? Hvor lang
er natta i den sørlige kalde sone? Hva for
ei halvkule, den nordlige eller"’den sørlige, har
lengst dag? Nå er det sommer på den nordlige
halvkule, vinter på den sørlige.
23. september (høstjevndøgn): Svar på de
samme spørsmålene som for 21. mars! Nå er
det høst på den nordlige halvkule, vår på
den SØr-
lige.
21. de-
sember
(vintersol-
verv):
Hvor lang
er dagen i
: den sørlige
kalde so-
ne? Hvor
lang er nat-
den
|
Z
KG
VI
ta Ii
nordlige
ll
kalde so-
ne? Hva
for ei halv-
kule, den
nordlige el-
ler den sør-
lige, har
lengst dag?
Nå er det
vinter på
den mnord-
halv-
up
1
’
NL
Vi
|
21. desember.
lige
kule, sommer på den sørlige.
Finn i almanakka hvor lang dagen er hos
oss disse 4 datoer!
Tidsregning. Til reisen sin rundt sola
bruker jorda 365 dager 5 timer og 49 mi-
nutter (et solår). Fra først av regnet de
almanakkåret for 365 dager. Hvor stor ble
feilen på 4 år? Så innførte de en skottdag
hvert fjerde år; en lot februar få 29 dager
istedenfor 28 i de år som ble skrevet med et
tall som var delelig med 4. Var 1925 skottår?
Men nå ble almanakkåret litt for langt. En
måtte derfor sløyfe noen skottdager, og det
gjorde en på den måten at av hundreårene
(1600, 1700, 1800 osv.) skulle bare de være
skottår som ble skrevet med et tall som var
delelig med 400. Således ble 1600 skottår,
men ikke f. eks. 1700.
Klima.
Varme (temperatur). Omkring jorda er
det et lag med luft, flere hundre km høgt.
Solstrålene går gjennom dette luftlaget (at-
mosfæren) og varmer opp jordoverflata. Når
det er skyet vær, blir det meste av solvarmen
oppsugd av skyene og kommer ikke jorda til
gode.
Figuren viser to like store solstrålebunter;
den ene faller loddrett, den andre på skrå inn
SAGE TITT TSSL RSS SIS LAG VEDSJPESDRR
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
