Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klima
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mot jordoverflata. b er større enn a; men
b får ikke mer varme i alt enn a. Sola
varmer altså mest når strålene faller lodd-
rett; jo mer på skrå de faller, desto mindre
varmer de. Derfor er det varmest ved mid-
dagstid og om sommeren. Loddrett faller
solstrålene bare i den heite sone; jo nærmere
en kommer polene, desto mer på skrå faller
de. Derfor avtar varmen fra ekvator mot
polene.
Når jordoverflata blir oppvarmt, får det
nedste luftlaget varme fra den. Lufta blir
da lettere og stiger til værs, og kaldere luft
som ligger ovafor, synker ned i stedet. Så
blir den oppvarmt og stiger til værs osv. Jo
høgre en kommer opp i luftlaget, desto kal-
dere er det. En av flygerne våre, som en som-
merdag var oppe i 4000 meters høgd, så at
termometeret der viste 12 kuldegrader.
Den som bader seg i sjøen eller et tjern en
sommerkveld, vil merke at da er vatnet var-
mere enn landjorda; ved middagstid er det
omvendt. Landjorda blir nemlig fort opp-
varmt, men gir også snart varmen sin fra seg
til lufta. Vatnet derimot blir langsomt opp-
varmt, men holder bedre på varmen. Om da-
gen (og om sommeren) er derfor lufta inne
på land varmere enn lufta over havet og
langs kysten; om natta (og om vinteren) er
det omvendt. Samme døgn som det i Øster-
dalen er + 30* C. om dagen og + 5* C. om
natta (altså en forskjell på 259), er det kan-
skje i Bergen bare + 189 C. om dagen, men
-+ 109 C. om natta
8*).
nærmere havet et sted ligger.
Varmeforholdene på et sted avhenger altså
av 1) avstanden fra ekvator, 2) høgda over
havet, 3) avstanden fra havet.
(altså en forskjell på
Temperaturen er m. a. o. jamnere jo
Vind. Vind er luft i bevegelse langs jord-
overflata. Sterk vind kaller vi kuling, ennå
sterkere storm og den aller sterkeste orkan.
53
Luftlaget trykker på jordoverflata, og dette
trykket forandrer seg stadig på de forskjellige
steder. Sett at to steder A og B har samme
lufttrykk, og at derpå Å blir oppvarmt mer
enn B. En del av den lufta som stiger til
værs ved A, vil da høgre oppe gli utover til
sidene. Således blir lufttrykket større enn før
ved B og mindre ved A. Luft vil da strømme
fra B langs jordoverflata til A, så det kan
bli jamnvekt igjen. Således oppstår vind.
(Sml.: trekken i en ovn.) Vinden blåser altså
til steder med lågt lufttrykk.
Nedbør. Når vatn blir oppvarmt av sol-
strålene, går det øvste laget langsomt over
til vassdamp (det fordunster). Vassdampen
er usynlig, svært lett og blander seg med
lufta. Fra havet fordunster store mengder
med vatn, især i de varme strøk. Lufta kan
ikke ta opp så mye vassdamp det skal være.
Jo kaldere lufta er, desto mindre vassdamp
kan den ta opp. Når lufta har tatt opp så
mye vassdamp som den kan, sier vi den er
mettet med vassdamp. Når slik luft blir av-
kjølt, kan den ikke holde på all vassdampen
sin, og en del av den blir da fortettet til
vassdråper. Hvis disse dråpene er så små og
lette at de kan holde. seg svevende, kaller vi
dem skyer (høgt oppe) eller tåke (nede ved
jorda). Når flere små vassdråper går sammen
til større, blir de så tunge at de faller ned
(regn). Hvis det er så kaldt at dråpene fry-
ser, danner det seg seksstrålede stjerner av
is (snø). Det kan også danne seg runde eller
kantede iskorn (hagl). Regn, snø og hagl kal-
ler vi med et felles navn nedbør.
Luft som inneholder mye vassdamp, sier
vi er fuktig. Den kan bli avkjølt på flere
måter: Den kan blåse innover kaldere jord
(eks.: tåke i Oslo). Hvis lufta stiger til værs,
blir den avkjølt. Når de nedste luftlagene
blir oppvarmt i løpet av formiddagen, stiger
denne lufta til værs, og det blir avkjøling og
regn (byer ved 14—15 tida). Omvendt, hvis
lufta synker ned, blir den oppvarmt. På Vest-
landet blåser fuktig havvind inn mot de høge
fjella langs kysten; vassdampen fortetter seg
til regn. Men når vinden blåser videre, inn-
over Østlandet, kommer den til lågere strøk
og blir derfor varmere og tørrere. (Repeter
om kystklima og innlandsklima!)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
