Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Australia - Australfastlandet - Øyene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Australfastlandet.
(Britisk.)
Hva for soner ligger Australfastlandet i?
Det er for største delen et ensformig slette-
land. Men langs østkysten går fjellkjeder, og
her kommer det regn med havvinden. Inna-
for er det tørré grassletter og lenger i vest
ørkener. Overalt er klimaet svært varmi, især
i det nordlige.
Australierne likner negrene, men har glatt
hår og mye skjegg. I de heiteste strøkene går
de nakne. De fleste streifer om i det indre
og lever av dyr som de dreper med sine våpen
av stein, bein eller tre, eller de spiser røtter,
ville bær eller frukter. De kan ikke telle len-
ger enn til 5, kan ikke venne seg til regel-
messig arbeid og er hedninger. De er et av
de lågeststående folkeslag på jorda. De går
svært tilbake i tall, og det er nå bare noen
få titusen av dem.
Ellers er innbyggerne på Australfastlandet
mest innvandrede engelskmenn, skotter og irer.
I det sørøstlige dyrker de kveite med moderne
maskiner og bruker til dels kunstig vatning.
Kveiten blir høstet i januar. De avler også
mye frukt; vi får bl. a. australske epler som
er plukt i februar. På grasslettene i det
indre holdes ei mengd sauer. Det er folk som
eier 100000 stk. Sauene går på beite heile
året i store innhegninger — et par tusen
sauer i hver — med ståltrådgjerde omkring.
Gjetere rir rundt innhegningene og passer
på at sauene ikke bryter seg igjennom, og
verger dem mot de ville hundene, som er de
farligste fiendene til sauene. I det tørre kli-
maet blir ulla finere enn noen anna ull. Når
den er blitt passe tett, blir sauene klipt med
maskinsaks, så en får en sammenhengende
ullfell av hver sau. På vogner, med 16—20
hester eller okser for hver, blir ulla kjørt på
dårlige veier til nærmeste jernbanestasjon
eller havneby. Australfastlandet utfører mer
ull enn noe annet land.
Der klimaet er for varmt for saueavl, hol-
der de i stedet ei mengd kyr. De er halv-
ville og må greie seg sjøl ute heile året og
blir aldri mjølka. Når de er blitt passe store
og feite, blir de slaktet i store, moderne slakte-
hus med fryserier. I kyststrøkene drives fe-
avl på vanlig vis, og her er det store meierier.
Kokosnøtter.
Australfastlandet utfører især ull, kveite, smør
og frosset kjøtt. Kjøttet kommer til Europa
med dampere som har fryserom. Derpå blir |
det lagret i fryserier, der det kan holde seg
i årevis. I det vestlige er det gullgruver. Til |
Australfastlandet utfører vi papir. Storbyene
likner de vanlige européiske. Sydney (utt. Sid-
ni; 1% mill.), med utmerkt havn. Melbourne
(utt. Mellbørn: 1 mill.). Hovedstad: Canber”ra.
Øyene.
New Zealand (utt. Njusilænd; britisk.) har
de samme næringsveier som Australfast-
landet.
De små øyene i Stillehavet. Det er mange
tusen av dem. De er delt mellom forskjellige
fremmede nasjoner. Mange av dem er bygd
opp av kalkstokker av koralldyr (koralløyer ).
De viktigste ville vekstene her er kokospalmen
og brødfrukttreet. Det har frukter så store
som menneskehoder; en skjærer fruktene opp
i skiver og steiker dem, og de smaker da som
kveitebrød. 2—3 brødfrukttrær gir nok mat
til et menneske i et år. De innfødte har brun
hud og går nesten nakne; mange tatoverer
heile kroppen. De viktigste av øyene ér |
Hawai’i (som tilhører De forente stater i |
Nord-Amerika). På disse øyene er det et her-
lig klima; i låglandet er det evig sommer. Til
Hawai’i er innvandret mange japanere, kine-
sere og amerikanere. De avler store mengder |
sukker og frukt (ananas m. m.) By: Honolulu, |
midtpunkt for skipstrafikken i Stillehavet.
E
EE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
