Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nord-Amerika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nord-Amerika.
Hva for soner ligger Nord-Amerika i? Nord-
Amerika er dobbelt så stort som Europa og
har 178 mill. innb.
Canada (britisk) er nesten så stort som
Europa og har 11 mill. innb.; de aller fleste
er engelskmenn eller franskmenn. Det indre
har innlandsklima med svært kalde vintrer
og svært varme somrer. Her er veldige bar-
skoger, og Canada er vår konkurrent i papir-
masse. Sønnafor skogbeltet er det utmerkt
kornland, især ved de 5 store kanadiske
sjøene, på grensa til De forente stater. Len-
ger vest er det umåtelige, flate sletter uten
skog, med svart moldjord som i Russland; de
kalles prærier og er for en stor del oppdyrkt,
med store kveite- og rugåkrer. Her bur bl. a.
en del norske innvandrere. By: Montrea/ (utt.
Måntriå’l; 800000).
Newfoundland (Nyfundland; britisk). Uta-
for er de rikeste torskebankene på jorda.
Republikken De forente stater i Nord-
Amerika (Bergen—New York (utt. Njujårk)
med dampskip 7 døgn). Mål avstanden New
York—San Francisco (utt. San-Fransi’sko)!
De forente stater (U. S. A.) er så store som
% av Europa, med 130 mill. innb. Av disse
er de aller fleste innvandrede europeere og
etterkommerne deres. Av nordmenn er det
i alt 2% mill. Der er 12 mill. negrer, eller
blanding av neger og kvit (mulatter). I
enkelte stater bur noen indianere. De har
stritt, svart hår og rødbrun hud («rødhuder»);
de aller fleste kler seg nå som de kvite og
lever som de. Ved vestkysten er det en del
japanere og kinesere. Språket er engelsk. De
forente stater eier halvøya Alas’ka, Hawaii og
en del av Vestindia.
; EE
Sm
Moderne jordbruk på prærien.
65
SIE
Skyskrapere i New York.
I vest er det store fjellkjeder med høgsletter
imellom; den østligste av kjedene heter Klip-
pefjella. Heile den store midtre delen av lan-
det er ei veldig slette. Her renner Mississi’ppi.
Ordet betyr Storelva, og den er også den
lengste elva på jorda når en regner med det
største tilløpet, Missouri (utt. Missu”ri), tils.
6600 km, dvs. atskillig lenger enn fra Ber-
gen til New York. I flomtida blir elva på sine
steder flere mil brei.
Den nordlige og midtre delen av De forente
stater har innlandsklima unntagen Stillehavs-
kysten. Vinteren er svært kald, især i det
indre, ofte med bitende vind, fordi ingen fjell
stenger mot nord. Om sommeren er det der-
imot svært varmt, og i storbyene dør hvert år
en del mennesker av solstikk. I sør og øst
kommer det mye sommerregn fra Den mexi-
kanske golf, og ved den er.det svært varmt.
Statene i nordøst. De forente stater har
mer steinkol enn noe annet land (i det øst-
lige), og større vasskraft, bl. a. fra Niaga”ra,
en veldig foss mellom Eriesjøen (utt. Iri—)
og Ontariosjøen (utt. Äntæ”riå—), ved grensa
mot Canada. Statene produserer også mer enn
noe annet land av de to viktigste råstoffene,
jernmalm, især ved Øvresjø, og bomull i Sør-
statene, især i Texas. Derfor er det oppstått
en veldig industri, og særlig har nordøst-
statene mange og store fabrikker. Bl.a. fabri-
keres ei mengd tøyer, maskiner av alle slag,
biler, papir og skotøy. De største fabrikkbyene
5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
