Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nord-Amerika - Syd-Amerika - Polarlandene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
69
stor filmindustri, og $an Francisco (New
York—San Francisco med jernbane 3 døgn).
Lengst i nordvest, i staten Washington, er det
daler og fjorder som i Norge, og her har
mange nordmenn slått seg ned. By: Seattle
(utt. Siæ’tl). På fjella vokser kjempefurua,
det høgste treet på jorda; det blir 140 m høgt.
Ved Stillehavskysten drives det største lakse-
fisket på jorda.
I Alaska er det mye gull.
Til De forente stater seller vi papirmasse,
| papir og hermetikk, og derfra får vi rug,
kveite, olje, tobakk og epler.
-— Republikken Mexico. I fjella utvinnes
sølv, mer enn i noe annet land, og Mexico
(utt. Meksiko) har svært rike oljekjelder. Ho-
vedstad: Mexico.
Mellom-Amerika og Vestindia. Hva sone
ligger disse landene i? Her dør hvert år mange
|av den gule feber.
| Mellom-Amerika består av flere republikker.
Å
Herfra kommer mye kaffe (bl. a. fra Guate-
| mala, utt. Gvatema”’la). På det smaleste stedet
| av landet er gravd en kanal, Panama*kanalen.
| Elektriske lokomotiver bukserer de største
| oseandampere gjennom slusene. Heile gjen-
| nomfarten tar 7 timer. De forente stater eier
landet på begge sidene av kanalen. Hva be-
tydning har kanalen for Amerika?
Vestindia. Republikken Cuba er den vik-
tigste av øyene. Innbyggerne her er for største
delen kvite, mest spanjere. Her avles mer
rørsukker enn i noe annet land, og herfra kom-
mer den fineste tobakken på jorda. Hoved-
stad: Habana (utt. Havanna). Til Cuba seller
| vi klippfisk. Fra Jamaica (utt. Sjemai’ka)
utføres en mengde bananer.
Syd-Amerika.
Hva for soner ligger Syd-Amerika i? Syd-
Amerika er 11% gang så stort som Europa og
har nesten 90 mill. innb. Fjell? Hvor renner
Orinoko (utt. Orinå’kko), Amaso”’nas og La
Plataelven? Befolkningen er dels indianere,
negrer og blandingsfolk, dels innvandrere,
mest europeere. I øst er portugisisk det almin-
nelige språket, i vest spansk. Guiana (utt.
Gia’na) er delt mellom 3 européiske stater. De
andre land i Syd-Amerika er republikker.
Brasil. Hva for to stater i Syd-Amerika
grenser dette landet ikke til? Omkring Ama-
sonas er det tett urskog. På bergskråningene
i sørøst er det svære kaffeplantasjer, med inn-
til flere tusen arbeidere på hver. Brasil avler
mye over halvdelen av den kaffen som produ-
seres på jorda. Den utføres især fra Santos og
hovedstaden Rio de Janeiro (utt. -Sjanei’ro;
1% mill.). Til Brasil seller vi klippfisk.
Argentina. En stor del av landet er en
trebar gras-slette (pampas). Her går det vel-
dige flokker med sauer, kyr og hester på beite
i store innhegninger som i Australia. Store
deler av pampas er oppdyrkt til kveite- og
maisland, og her er det svære jordeiendom-
mer med moderne maskiner. Kvweiten blir
høstet ved juletider. Argentina er et av de land
som utfører mest kveite. (De’andre er Canada,
De forente stater i Nord-Amerika og Austra-
lia). Hovedstad Buenos Aires (utt. Bue’nos
Aires; 2% mill.). Syd-Amerikas største by.
Til Argenti’na seller vi klippfisk.
Chile (utt. Tsjile). I ørkenstrøkene i det
nordlige bryter de store mengder chilesal-
peter, et gjødningsstoff som konkurrerer med
norgessalpeteren. Walparai’so er den viktigste
havnebyen på Syd-Amerikas vestkyst.
Polarlandene.
Nordpolarlandene.
Grønland er den største øya på jorda. Det
indre er dekt av sammenhengende isbreer som
er flere hundre meter tjukke. Breene glir umå-
telig langsomt ned mot kystene, og når et
stykke kommer ut i havet, blir det brukket
av og danner isberg. Slike isberg kan være
opp til 100 m høge; den delen som er under
vatnet, er 6 å 8 ganger så stor. De kan drive
sørover med kalde havstrømmer, og atlanter-
havsskipene treffer undertiden på dem utafor
Newfoundlandsbankene. Ved vest- og sør-
kysten av Grønland bur noen tusen eskimoer.
De har breie, framstående kinnbein og flat-
trykt nese og lever av selfangst og fiske. Deres
fangstbåt, kaja”kken, er ovatil dekt med sel-
skinn; i det er et hol, med plass til en mann.
De eskimoene som lever avstengt fra uten-
verdenen, bur i snøhytter om vinteren og i
telt om sommeren, og de får alt de trenger av
selen. Av skinnet får de klær, av knoklene
lager de sleder, redskaper og våpen, av senene
tråd. De som bur lenger sør ved vestkysten,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
