Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Polarlandene - Menneskene - Jordskorpa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76
Flytende kvalkokeri.
bur i hus av stein og torv med ovn og vinduer;
de har både geværer og motorbåter og drikker
sin kaffe hver dag. Grønland er dansk.
Svalbard = Spitsbergen og Bjørnøya
(se under Norge).
Fra havet omkring Nordpolen blir svære is-
flak drevet sørover av vind og strøm (drivis).
Sydpolarlandene.
Omkring Sydpolen er det fastland. Roald
Amundsen plantet det norske flagget på Syd-
polen i 1911.
Menneskene.
Raser. Menneskene inndeles i raser etter
hvordan håret er (kruset, glatt osv.), fargen
på huda og øynene, formen på hodet (lang-
skaller, kortskaller) m. m. De viktigste rasene
er: 1) De kvite rasene, nemlig de fleste folk i
Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og Forindia
og utvandrere som har busatt seg i Ame-
rika, Australia og Sør-Afrika, i alt omtr. 750
mill. 2) De gule rasene, særlig i Øst-Asia, i
alt omtr. 1000 mill. 3) De svarte rasene, bl. a.
negrene, i alt omtr. 325 mill. Mindre viktige
raser er de innfødte australiere, buskmenn,
hottentotter o. fl.
Språk. Språk og rase faller ikke alltid sam-
men; således taler negrene i Amerika engelsk.
I alt 175 mill. har som morsmål engelsk, 99
russisk, 99 spansk, 97 tysk og 49 fransk.
Religioner. Mest utbredd er kristendom-
men med 790 mill. (derav 400 mill. romersk-
katolske og 147 mill. gresk-katolske); dernest
kommer budhismen og andre østasiatiske reli-
gioner med 575 mill. Der er 310 mill. muham-
medanere, og nesten likså mange har en eller
Isberg; pingviner.
annen indisk religion. Til den jødiske religion
bekjenner seg 15. mill.
Samferdsel. På reiser bruker folk i kul-
turlandene nesten bare bil, jernbanetog, skip
eller fly. De hurtigste jernbanetogene går opp
til 180 km i timen (New York—Chicago).
Flygerutene danner nå et heilt nett i de land
som er tettest befolket. Det er bl. a. ruter fra
London til India, fra Frankrike over Atlan-
terhavet osv. Også vi har noen flygeruter. Den
største fart noe fly har gjort, er 700 km i
timen.
Jordskorpa.
Noen meter nede i jorda er temperaturen på
de fleste steder den samme året rundt. I
enkelte djupe gruver er det temmelig varmt, i
andre (f. eks. i noen av Kongsberggruvene)
er det is heile året. Men det vanlige er at når
en kommer lenger ned enn 100 m, blir det
etter hvert varmere (gjennomsnittlig 3* C. for
hver 100 m). I det indre av jorda er det svært
varmt, så all stein der må være smeltet.
En gang var heile jorda flytende eller gass-
formig; men det ytre laget er blitt avkjølt og
har størknet (jordskorpa). Ved avkjølinga
ble jorda mindre, og det ble forhøyninger og
fordypninger i jordskorpa, på liknende måte
som skallet på ei potet blir skrukket når
poteta tørker. Således oppstod de første fjell
og daler. De eldste fjell på jorda kaller vi
grunnfjell. De består mest av bergarten
gneis (gråstein). Denne bergarten består igjen
av mineralene kvarts, feltspat og glimmer
(kråkesølv). Omtrent halvparten av fjella våre
sør for Nordland er grunnfjell. Senere er fjell
dannet på to forskjellige måter: 1) Gjennom
sprekker i jordskorpa er flytende steinmasser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
