Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Til Arpa-Tjsai og Leninakan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN NYE KANALEN NÆR LENINAKAN
121
vassføiken sprutet om dem. Jeg kunde høre han noen
ganger talte til dem, det var vel om å fare mer varsomt;
men ellers tok han det med en elskverdig tålmodighet.
Vi møtte en hel tropp soldater som gikk motsatte veien
av stimlen. De tok mindre hensyn endog enn ungguttene
— men det er vel det militære vesen hvad enten det er
rødt eller hvitt — og ofte måtte vi almindelige dødelige
uten uniform ut i dypeste vannet, for at de kunde komme
forbi på de tørrere sidene.
Endelig begynte det å lysne der langt forut; og til slutt
kom jeg da ut i dagen igjen. Her traff jeg kaptein
Quisling, og Ersingian, kommissæren for lanbruket. Der var
også den eldre gråskjeggede mannen jeg hadde set inne i
tunnelen. Ersingian presenterte mig for ham, det var
presidenten for republikken Georgia.
Efter en stunn kom også Dupuis til rette. Han hadde
ikke fått nokk av den tunnelen vi gikk gjennem, men
hadde også tatt med den kortere fortsettelsen av den like
nedenfor. Carle og Lo Savio hadde vi ikke set siden
morgenen.
Vi steg nu op til sletten igjen, hvor biler ventet os, og
vi kjørte tilbake til stupet over dammen. Kommet ned
bergveggen, bar det påny over hengebroen til en plass
unner den høie stillasen som var reist som talerstol i den
bratte uren på andre siden. — Her ble vi hilst velkommen
av Armenia’s president, Sako Hampartsumian, tidlligere
lege. Han var nyvalgt siden vårt møte med regjeringen i
Erivan da vi kom. Presidenten dengang, Lukasjin, var nu
blit armenisk representant i føderasjons-regjeringen i
Tiflis, for alle tre republikker.
Det var samlet en svær folke-mengde opefter
fjell-skrå-ningene på begge sider. Det var som små maur som
krabbet og yrte i den storstenete uren unner de stupbratte
berg-veggene.
Som vanlig hadde mennene mest europeiske drakter
med de grå, bløte bolsjevik-luene og mange med hvite
bluser, som idag var helt skinnende rene; her og der sås
en ingeniørs hvite lue. Inimellem stakk en Kurds eller
en Tatars mørke fjes frem med den uungåelige store
saueskins luen; men der var ingen armeniske
nasjonaldrakter, de ses ikke mer. Der var mange ansikts-typer,
men mest den høie kortskalle med det smale ansikt
uten sterke kinben, den høiryggede krumme nesen, den
høie litt bakover vikende pannen; men inimellem enkelte
bredere ansikter som virket fremmed. Bare med et par
untagelser var alle ansikter enten helt glatraket, eller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
