Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Opefter Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
motoren vrang, pimens grav
109
ble vi nødt til å ankre mellem Pimens grav og Selo Tolstyi
Nos (d. e. lansbyen den tykke nese).
Det var en vakker natt. Da jeg kom op på dekk, så ved
midnatt, lå solgløden dyprød, som en langsomt ulmende ill,
over elveflaten i nord, med mørke skydotter lik røk foran.
Like over strålte Venus, og over demringen og Venus
hvelvet en sterkt lysende bue av nordlys sig. Det var et merkelig
skjønt syn. Høit oppe himlen dypblå med stjerner, og til
siden nær os elveflaten, som speilte himlen, og innenfor lå den
låve elvebredd og den uendelige tundra.
Om denne Pimens grav, som ligger inne på lann nord for
os, går det underlige sagn. Han var en forvist, sies det, på
Katharinas tid. Han måtte leve her, men vilde heller henges,
og han ba gendarmen om å henge sig; men gendarmen vilde
ikke, og ba ham vente. — Imens grov Pimen sin grav og
gjorde alt ferdig, og nu vilde han henges. Gendarmen ba ham
igjen om å vente; for nu så de båten komme sørfra, og han
kunde da vente, til den var fremme; men Pimen hadde nu
ikke stunner lenger, og så ble han hengt. — Da båten kom
bragte den keiserinde Katharinas benådning.
Siden blev hans grav hellig. De infødte mener, det altid
brenner lys på den, og når det blåser, vifter det i lysene, og
de brenner enda bedre. De som reiser forbi må be en bønn
ved denne grav for å komme godt frem. Hvis de ikke det
gjør, så blir de stanset på en eller ånnen vis. En skipper og
hans kone, som nu begge bor i Jeniseisk, reiste engang forbi
her uten å be bønnen. De fikk uveir, ble drevet tilbake og
opholt i 18 dager på dette sted. Men så ba skipperen ved
graven, og da kom de vell frem.
Nu har vi heller ikke bett ved denne graven, og kanske
er det det som er i veien med maskinen. Hvordan vil det
så gå imorgen ? Det er en uhygge med slike vrange motorer;
jeg ser os alt i ånnen bli liggende her med ubrukbar motor,
til endelig en gang slepebåten med lekterne kommer opover
og tar os. Det er ikke opbyggelig å tenke på.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
