- Project Runeberg -  Rudolph Stens Landpraksis / Første Bind /
150

(1913) Author: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150

under Armen — der er bare det forbandede
professionelle »Aber" derved, at saa „bliver Beværtningen her
lukket", som Lomlen sagde —

— Man alivel raabte Brix og blev for lutter
Ophidselse staaende med skrævende Ben — bring mig ikke
i Harnisk! Jeg kan ikke holde ud at høre dig tale paa
denne letfærdige Maade om Guds Gaver. Jeg maa holde
en Præken for dig, sandelig, jeg maa. Altsaa — da vi
allerede en Gang iaften har haft Begyndelsen af Biblen
paa Tapetet, saa vil vi til Text tage det Vers: „Det er
ikke godt, at Manden er alene." Følgende dette
Gudsord vil du, inden der er gaaet lang Tid, faa et
Kjærlig-hedsforhold her.

Han gav sig atter til at skridte mægtig ud.

— Nægt det ikke! det vil du!

— Aa, jeg nægter slet ikke Muligheden deraf.

— Mulighed? Sludder: — Uundgaaelighed. — Sæt
nu altsaa, at du binder an med en frisk Bondepige —•
en, to, tre, har vi Skandalen, og med din
Stubberuper-Doktorherlighed er det ude og forbi. Derimod en
Liaison comme il faut med Egnens første Gødseierfrue, en
diskret Dame, der vil poussere dig som Læge i de
bedste Kredse, milevidt — naa, det kalder jeg dog en Gang
et sundt Forhold — og naar det ikke er en Gudsgave,
som du burde takke paa dine Knæ for, saa vil jeg være
en Atheist, som du selv.

Rudolph lo lidt respektstridig over denne frygtelige
Trudsel. Men Brix var ikke paa nogen Maade tilsinds at
lade denne Sag tage en komisk Vending. De gode men
noget svære Vine fra Vindslevholms Kjælder begyndte
først nu, i den frie Natteluft, at udøve deres
langsomme men sikre Virkning; de havde aabenbart ikke
blot gjort ham snakkesalig men ogsaa indflameret hans

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:52:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gkrsten/1/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free