- Project Runeberg -  Rudolph Stens Landpraksis / Første Bind /
273

(1913) Author: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

273

— Og jeg vil sende Dem en kogt Høne, ligesom i
Foraaret.

— Det er ret, Fru Bjerring, sagde Rudolph — Ane
er vores fælles Patient, og vi vil se at bugsere hende
igjennem dette fæle Efteraarsanfald.

— Vist vil vi det. Tænk dig blot, Ane, da jeg den
Gang var her med Hønen, da fortalte du mig om Dr.
Sten. Du var saamænd den første, af hvem jeg hørte
om Doktorens Ankomst her til Egnen.

De havde begge to reist sig for at tage Afsked.

Den gamle Kone blev siddende paa sin Seng og
betragtede Parret med et deltagende Blik fra de blaa
Øine, medens et vemodigt Smil spillede om de smalle
Læber. Det var, som var det to kjære Børn, hun skulde
sende ud i Verden — rigtig to „babes in the wood’1.

— Aa ja, det kan jeg da saa godt mindes. Ja, jeg
snakkede om Doktoren, han havde lige været hos mig
den foregaaende Dag. Vist gjorde jeg saa. Det var en
magesløs deilig Dag, var det. „Hvem der blot kunde
sidde lidt ude i Haven," tænkte jeg. Det er nu et halvt
Aar siden, og den Gang havde Fruen og Doktoren itte
set hinanden, og nu kjender De hinanden saa godt og
kommer sammen til mig gamle Skind for at hjelpe
mig .... og kjører sammen ud i Nattens Mørke ....
Men det er slet itte saadan, som jeg gjerne undte Dem
— saadan en kold, mørk Novembernat .... nei, det
er itte det Rigtige; en deilig varm Mainat skulde det
være, og Maanen den skulde skinne .... og saa den
lille Enspænder, som Fruen selv kjører, se saa var det
pænt at kjøre alene gjennem Skoven sammen.

Erna blev rod til ud i Øreflippen.

— Ja men, Ane .... vi er da ikke ....

Hun havde ikke Mod til at sige, hvad de ikke var.

Rudolph Stens Landpraksis 1. 18

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:52:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gkrsten/1/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free