- Project Runeberg -  Rudolph Stens Landpraksis / Andet bind /
184

(1913) Author: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184

Stivnakke? Men en beroligende Gestus af Brix’ Haand
forhindrede det truende Udbrud.

— Men Morten dog! hvor kan De da være saa
mistroisk? Der er sandelig Ingen, som vil gjøre Dem
Noget. De forpligter Dem jo ikke til nogetsomhelst.
Hvis De virkelig til Slut finder, at De ikke kan hjelpe
Patienten, naa ja — —

Men et hvast Øiepar naglede ham fast her: —

— Ja, hvad saa, Dogder?

Brix studsede. Saa trak han paa Skuldren.

— Naa ja, saa gaar De hjem igjen, det er jo da en
ærlig Sag.

— Saa? og siger: „der er itte Noget at stille op —
der er itte noget Haab." Gjør I ka’ske saadan, I
Exi-minerede? Næ — paa det Lav–næ-æ! he! I
snakker — saadan og saadan — og / skriver op for
Abe-tegeren — det og det; og I skaver jer og anstiller jer,

som om–naa ja, hvorfor itte? Det er jo saadan

jeres Håndtering, er det. — Men en Anden, ham vilde
det gaa galt, naar han gjorde det.

— Aa Snak, Morten! Hvem vil da gjøre Dem Noget?

Morten saae høitidelig paa ham.

— Hvem? Vorherre! For det var at ta’e hans Gaver
forfængelig. For saadan Gaver dem har jeg .... ja,
De vee’ et da jo, Dogder. Jo jeg har — (til Rudolph) —
Det var, da jeg var inde ved Kavalleriet, at det kom
frem. Der var en Hest og kom for Skade, og det blødte
saa det regnede etter; og jeg gav mig til at klappe det
stakkels Bæst blot for saadan at berolige det en
Kjende, og saa la’e de Andre Mærke til, at det blødte
mindre; og jo fastere jeg la’e min Haand lige over Saaret,
desto mer tog Blødningen af. Se, det var jo aldrig
fulden mig ind, at jeg ku’ standse Blod. Men fra den.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:52:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gkrsten/2/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free