- Project Runeberg -  Rudolph Stens Landpraksis / Andet bind /
205

(1913) Author: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

205

En Skygge drog hen over Rudolphs Træk — ikke
ubemærket; for Agnes tilføiede i en mindre spøgende
Tone: —

— Aa, jeg veed nok, man skal ikke skyde Victoria,
før Fjenden er slaaet helt paa Flugt. Men det fæle Tryk
er rent borte, og jeg synes, jeg har en Følelse af, at
det ikke vil komme tilbage. Aa, Sten! De er rigtig en
slem Skeptiker, endogsaa overfor Deres egne Bedrifter.
Jeg kan se paa Dem, at De mener, det vil komme igjen.

— Nei, kjære Frøken Agnes, det kan jeg forsikre
Dem: det troer jeg ikke det vil. Love det tør jeg ganske
vist ikke, vi kan ikke vide saadanne Ting med Vished,
men jeg troer det ikke.

— Naa, det lyder jo ganske trøsteligt. Men hvorfor
sætter De saa saadan et Bedemandsansigt op, saa man
skulde tro, at det ikke glæder Dem det allermindste?

Rudolph blev rød i Hovedet, som en Mand bliver det,
naar han mærker, at han har baaret sig saare
ubehændig ad, og det endogsaa i sin egen Profession. Han lo
forlegen: —

— Aa hvad det angaar, saa mener jeg rigtignok, at
jeg er hævet over al Mistanke i den Retning — som
om Alt, hvad der er trøsteligt for Dem og Deres Onkel,
ikke maatte volde mig den allerstørste Glæde. Jeg
vidste virkelig ikke af, at jeg havde saadan et Ansigt paa.
Men jeg formoder, at det har været en Reflex af al den
Bekymring, vi har haft at udstaa. For jeg maa tilstaa,
at da Reisen maatte opgives, som vi havde sat saa store
Forhaabninger til, saa følte jeg mig meget nedslaaet.

— Naa, De ser selv, det gaar ogsaa uden Meran. Og
jeg er saa lykkelig over, at jeg fik Lov at blive her.

— Ja, naar Veiret bliver saadan ved, saa tænker jeg
ogsaa, at vi ikke vil komme til at savne Sydtirol.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:52:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gkrsten/2/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free