- Project Runeberg -  Glade Borgere. Humoristiske skisser / I. Old Nick og hans venner. II. Borgerne i Strandvik. III. Byens fædre /
10

Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10

Dog tjener til Undskyldning først:
Vi holder paa at dø af Tørst!
Vil De derfor være saa uhyre
snil og gi’ lidt Punschesyre?

Apotekeren, der var Kristiansander, udbrød da paa
sit vestlandske: «Hvad F— er Manden gal?»

Jeg fik halet Carl Henrik ned ad Trappen og steg
saa selv op med Hatten i Haanden: «Vi maa meget
bede om Undskyldning, Hr. Apoteker, men vi troede,
det var Farmaceuten, der havde Vagt, ellers havde vi
aldrig vovet — hm.» «Nu, er nogen syg, Fa’r?» «Nei,
heldigvis, Hr. Apoteker, det er bare min Fødselsdag
idag —.» «Igaar,» brølede Carl Henrik nedenfor.
«Det er min Fødselsdag, og saa vilde jeg bare spørge,
om De vil være saa venlig at sælge os for 4 Skilling
Punschesyre?»

«Jeg skal give Dem Punschesyre,» sagde
Apotekeren; han gav mig et Tryk, saa jeg faldt baglængs ned
ad Trappen og i Armene paa min Ven Digteren, som
erklærede, at «dette var et af de Stød, som Verden
giver, og dem faar man tage med Ro».

Dagen efter traf jeg Petrea, men da hun fik se mig.
løb hun tvers over Gaden og ind i Frøken Blomkvists
Broderihandel. Jeg ventede udenfor en stiv
Klokketime, men ingen Petrea indfandt sig, formodentlig har
hun gaaet ud Bagveien, for ikke at træffe mig. Ja,
saaledes endte den første puniske Krig, min kjære
Smith, og jeg drog fra Kongsberg med et Saar i
Hjertet, hvilket dog temmelig snart groede igjen.»

Smith var lysnet op adskillig, men kunde, trods al
Umag, dog ikke finde Old Nicks Oplevelse analog
med de nuværende Forholde.

«Jeg kan sige Dem, Nickeisen, at dette Tilfælde er
alvorligere, for — ja kort og godt, vi er hemmelig
forlovede, Tulla Prøis og jeg.»

«Au,» sagde Old Nick, han havde nær knækket
Halsen paa en Flaske gammel Pontet Canet, han skulde
trække op. Old Nick drak et Glas, lugtede paa Vinen,
saa yderst betænkelig ud og sagde alvorlig:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:53:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gladeborge/1919/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free