- Project Runeberg -  Glade Borgere. Humoristiske skisser / I. Old Nick og hans venner. II. Borgerne i Strandvik. III. Byens fædre /
93

Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93

«Hal in the Bowline — the Bowline — the captain
give us Brændevin —.»

«Far, vær rolig,» hørte hun en Barnestemme klynke.

«Hold Kjæft, ford— Unger — hal in the Bowline,
the Bowline, captain give us Brændevin — hal.»

Bine gik ind. En Lampe stod og osede borte ved
Sengen. Det var koldt og kvalmt derinde.

«Aa Frøken, Frøken, Far er saa daarlig, han hoster
saa Blod,» sagde en liden seksaars Pige, der kom mod
hende, tørrende Øinene med Forklædsnippen.

Den mindste, der bare var 3 Aar, sad forskræmt
borte i en Krog og klemte en hovedløs Dukkeskrot ind
til Brystet — det kjæreste hun havde i Verden.

«Hei, naa kommer fint Folk til Arne Færgemand —
Fa’n styrer sine, sa’n Sildelars, han satte Noten i
Hel-vedesbugta — Hal in the Bowline — the Bowline —
the captain give us Brændevin — hal.»

«Aa Far, Far!» graat den Største, hun holdt Bine i
Kjolen, mens de gik bort til Sengen.

«Hvordan er det med dig, Arne?»

«Aa reis til —, nu er Arne Admiral, og da kommer
dere, før saa spyttede I paa mig — heisan, her er Gut,
som har Guldsnorer paa Hatten.» Han vilde reise sig,
men faldt kraftesløs tilbage i Sengen. Bine tog og
bredte Teppet over ham, rettede paa Hovedpuden og
tørrede ham over Panden. Han laa stille og fulgte
hende med Øinene. Hun gik ud i Kjøkkenet for at faa
Fyr paa Skorstenen, men der fandtes ingen Ved.

«Vi har i Skjulet, men den er ikke hugget,» sagde
den Største.

«Kom og lys mig, Vennen min,» sagde Bine, hun gik
ud. De to Smaa fulgte med, de turde ikke være alene
med Faderen; nu sad de og holdt Lygten, mens Bine
hug Ved. Uf, saa kvistet! Hun slog Fingrene, saa
Blodet silede, og hun maatte rive et Stykke af Forklædet
sit som Forbinding. Endelig havde hun faaet et Fange
og gik ind. Arne sov tungt og uroligt.

Det blev lyst i Kjøkkenet og varmt i Stuen. Lam-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:53:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gladeborge/1919/0207.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free