- Project Runeberg -  Glade Borgere. Humoristiske skisser / I. Old Nick og hans venner. II. Borgerne i Strandvik. III. Byens fædre /
100

Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

100

«Skulde dette arrivere mig, min kjære Holm, saa
jammen skal du bli buden.»

«Tak, det var snilt. Men nu skal du høre lidt mere.
Konsul Pram var jo en baade stor og fin Mand, men
alligevel en rigtig jovial og ligetil Fyr. Jeg er lidt svag
overfor slige Folk, ser du. Det var i 1875, da det var
paa det allerværste med Konjunkturerne baade for
Skibene og alt andet vi lever af. Jeg tror næsten, at
hvert eneste Kontor i hele Byen bare sad og grublede
over Status.

Saa kom en Dag Pram ind til mig. «Det er varmt,»
sa han og pustede ud. Det var midt paa
Sommeren og temmelig lummert.

«Jammen er det varmt,» svarede jeg, idet jeg gjemte
bort Statusen min, som jeg holdt paa med, og hvor jeg
havde skruet op Gaarden med 4000 Kroner, for at faa
det til at balancere.

«Det er farlige Tider,» sa han.

«For en slig Nabob som Dem er det vel ikke farligt,»
sa jeg, idet jeg begyndte at bli ængstelig, da jeg
havde tilgode for 3000 Kroner i Varer af ham. Skulde
disse komme drattende nu, var jeg færdig som en
af-brukket Korketrækker, thi det var mig umuligt at faa
skruet op noget mere af Aktiva.

«Jeg ved ikke, om jeg klarer det, Holm,» udbrød
han pludselig.

«Er De gal, Konsul? De har da Kredit?»

«Javist har jeg det, men —»

«De faar alt det De vil hos Bankchef Hermansen,
det er ingen Sag for Dem.»

«Jeg har mistet Modet aldeles, det er ikke muligt at
holde sig oppe mere her i Byen.»

«Neimen om De maa rusle af Pinden, Far, for da
maa baade jeg og mange flere lukke.»

«Ja saa faar De hjælpe mig da, Holm, og — skrive
paa.»

Tænk jeg hjælpe Konsul Pram, jeg som havde bare
det ene Næseboret over Vandet, og kun ventede paa
den mindste Skvalp for at gaa tilbunds!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:53:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gladeborge/1919/0318.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free