Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FREMMEDE I MOSKVA
I
Illn likvogn trukket av en utmagret, tungt slitende
hest kom kjørende langs floden. Kisten var dekket med
et rødt klæde. Bak vognen kom følget: en mann og to
små barn. Nå utpå formiddagen var den sortgrå
vinter-tåken spedd ut til et slags blekt lys. Som et malt teppe
uten dimensjoner av rum gled Kremlmuren bortover; på
den andre siden endte gaten i rekkverket ned mot
floden, som lå islagt, men med en åpen råk et stykke
utpå, hvor frostrøken hvirvlet over strømmen. Den
andre elvebredden var usynlig i skodden.
Den brede gaten, hvor sneen lå i flekker på asfalten,
var folketom; av og til skranglet en overfylt sporvogn
forbi. Det lille liktoget trasket fremover mot en
skumring som vek langsomt baklengs foran hestemulen. Alle
tre var trette, bleke og magre, med dårlige klær.
Mannen ropte noe til kusken; vognen stanset. Faren løftet
begge barna op på kisten. Hesten prøvde å få vognen
i gang, hovene glapp mot det isete gatelegemet;
piskeslagene som smalt over det kjempende, redde dyret,
var del av kampen, gitt i samme angst og anspennelse,
for at hesten ikke skulde styrte. Mannen satte skuldrene
mot likvognen; til slutt rullet den videre. Barna satt
på kisten mens de så tause og alvorlige fremfor sig.
Mannen gikk alene bak den døde.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
