- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
117

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

årene kroppen deres varte, kvinner stupte på
bomulls-marken og barn arbeidet i spinneriene tolv timer i
døgnet.

For Kira Dimitrovna var de utbyttede jorden over
én klasse og de som forsonte sig med undertrykkerne
var forrædere; ensommere måtte kamerater slass videre.
Brennende stolt var hun fordi hennes land var det første
som hadde smadret retten til å tjene på andre
mennesker.

Hennes fanatisme kunde ryste og irritere Ashley.
Allikevel ønsket han sig henne ikke anderledes. For
ham hvis intelligens var trenet i å gli unda eller trevle
op, var det en befrielse å finne en urokkelig
overbevisning, alltid på plass, uten en risp i sig.

Dette lidenskapelige, hensynsløse instinktet for rett
måtte ha vært medfødt i henne. Søsteren Ljoha, som
Ashley var blitt gode venner med, fortalte en episode
fra det første krigsåret i Leningrad. Kira som dengang
var åtte år gammel (hun er altså syv og tyve, tenkte
Ashley), hadde på en eller annen underfull måte
kommet sig med i en arbeiderdemonstrasjon for brød og fred.
Kosakkene blev sendt mot dem. Et skred av hester og
menn med hvinende Iærpisker jog nedover gaten.
Menneskene i toget prøvde å berge sig, sprang tilbake eller
kastet sig i dødsangst inn mot husveggen. Midt ute i
gaten stod barnet Kira. Hun rørte sig ikke, stod til
stormen rev henne over ende. Hun var heldig, ingen
hestehov ramte henne; gode mennesker forbandt hullet i
hodet. Da hennes mor gråtende spurte hvorledes hun
kunde finne på noe slikt, så Kira på henne med
forbausede øine: Men det var jo rett.

— Kanskje var dette en slags prøve for Kira, sa
søsteren smilende, hun hadde nemlig lest om en eller

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free