Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
annen som hun beundret at vedkommende var
karakter-fast. Hun bestemte straks at det vilde hun også bli. På
slaget fire hver eftermiddag gikk Kira frem på gulvet
og begynte å stå. Aldeles urørlig, stum som en fisk, i tre
timer hver dag. Hun var så vill av sig, og å stå stille
var det verste hun kunde tenke sig. Jeg skal aldri
glemme, utbrøt Ljoba, det spente forventningsfulle
uttrykket i ansiktet hennes mens hun likesom lyttet inne i
sig: Jeg synes jeg merker noe . . . det må ganske
bestemt være karakter.
Kira og Ljobas far som hadde vært jurist var død
ganske ung. Sin mor hadde de mistet forholdsvis nylig;
hun var en svermerisk, ikke særlig livsdugelig natur. Det
var så typisk for henne, fortalte Ljoba, at da
revolusjonen brøt ut i 1905, la hun sig straks ut i pikeværelset og
lå der i fjorten dager sammen med de to pikene vi hadde
dengang; slik vilde hun vise sin solidaritet.
Den som kanskje hadde betydd mest for barna var
Ivan Borisovitsj Lebedeff, en fetter av moren. Ashley
kjente selvsagt navnet, Lebedeff var en revolusjonær
berømt langt utenfor Russland. Ljoba fortalte at han noen
år hadde vært utelukket av partiet fordi han hadde hatt
en ganske uriktig opfatning av kollektiviseringen, men
nå hadde han innsett sine feil og gjort avbikt. Han vilde
sikkert snart komme til å innta betydningsfulle
stillinger. Ljoba var meget glad i ham.
Hun selv var ikke partimedlem, men både Kira og
hennes mann var det. Koljas far hadde vært
landarbei-der, drept som partisan under borgerkrigen; hans mor
var nå flyttet inn på et kollektivbruk med alt hun eide:
en gris, to stoler, et bord, en seng, to billeder av sine
levende barn og fire av sine døde, fotografert som lik
med små gustne profiler, fulle av fred.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
