- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
128

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

mitt land har jeg aldri kunnet se skogkulakkene isolert,
de har alt mulig bak sig, banker, politi, aviser. Hvilke
krefter, tavarisj Lebedeff, kan tenkes å stå bak de
russiske kulakker og kanskje gi dem et håp om at alt ennå
ikke er forbi?

— Deres forbindelse med hvitegardistiske elementer
er gang på gang fastslått, svarte Lebedeff.

— Jeg fortalte dem isted, sa nordmannen, om en av
mine kamerater i brigaden som blev drept. Jeg skal nå
fortelle om den neste. To av oss, en kamerat fra
Leningrad, Petroff, og jeg hadde ansvaret for en
traktor-stasjon. Det var sabotasje uten ende. Traktor efter
traktor blev satt ut av bruk. Om dagen hadde ingen andre
enn førerne lov til å komme nær sine maskiner; hver
kveld når de vendte hjem, kontrollerte vi hver eneste
motor. Det måtte være om natten skadegjørerne
arbeidet. Vi hadde selvsagt vakter ute; allikevel viste det sig
gang på gang at det var kastet sand ned i motoren;
maskineriet blev malt i filler; markene lå upløid.

I lang tid hadde jeg slitt dag og natt med
reparasjoner i traktorhallen, mens Petroff arbeidet sammen
med folkene; en eftermiddag la jeg mig ned på noen
filler ved siden av maskinen for å sove et kvarters tid.
Jeg sov i fem timer. Det var stummende mørkt da jeg
våknet. Jeg skulde nettop gå bort til bryteren som var
i den andre enden av hallen, for å tende lyset og arbeide
videre da jeg hørte porten forsiktig bli åpnet. En mann
kom bortover gjennem mørket, han famlet sig frem til
en traktor, jeg hørte motorlokket bli åpnet og litt efter
den fine lyden av sand som raslet ned. Jeg sprang frem:
Stans. Det blev stille et øieblikk, så skjøt han, kulene
suste om mig, en streifet mig i skulderen. Han løp
tilbake mot porten. Jeg hadde også revolver, men det er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free