Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
senes gåtefulle monotone rekke var brutt. På
statsadvokatens spørsmål hadde Lebedeff ropt: Nei! Jeg er
uskyldig!
En angstfull følelse av triumf fylte Leonard. Men
neste dag da han med skjelvende hender åpnet avisen
for å følge kampen, var den forbi. Ved rettsmøtets
begynnelse hadde Lebedeff reist sig likblek og bedt om
undskyldning for sin optreden foregående dag: Jeg er
skyldig i alle tiltalens punkter.
— I mordforsøk, organisering av oprør, forbindelse
med fascistene? spurte statsadvokaten.
— Ja.
— Deres nektelse igår var altså en provokasjon?
— Ja.
Lebedeff satte sig igjen og skjulte hodet i hendene.
Leonard følte sig syk. Han visste ikke hvad som hadde
fått Lebedeff til å tilbakekalle; han visste bare urokkelig
at hans første utsagn var riktig. Ivan Borisovitsj var
uskyldig, men av en ukjent grunn hadde han akseptert
sin skjebne. Om tre, i høiden fire dager vilde han bli
stilt mot muren sammen med tyve andre.
Uten protest orket ikke Leonard å la dette skje. Hele
natten satt han oppe og skrev. Om morgenen sendte
han sin artikkel inn til en av de store borgerlige avisene;
neste dag var den slått op over en hel side. Leonard var
glad for det. Alt som kunde øke opinionen mot
Moskva-prosessene var godt. Kanskje de betenkte sig når det
gjaldt Lebedeff som var kjent ute i Europa; det var
kontrollabelt denne gang.
Leonard hadde gitt et billede av Ivan Borisovitsj slik
som han kjente ham, en god og brennende mann som
hadde gjort en feil: å være uenig med de sterkere. Nå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
