- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
385

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

satt hun med hårde hender ved rattet, mens asfaltveien
styrtet inn mot hjulene.

Hun kom sent hjem. Leonard satt bekymret oppe og
ventet, men sa ikke noe. Om natten fikk hun ikke sove.
Hun listet sig ned i nattserken og gikk gjennem haven
til en stor sten ovenfor huset; her la hun sig på ryggen
med sprikende lemmer, det var som nervene splintret
kroppen hennes. Lenge lå hun slik, for å la
himmelrum-met trekke pinen ut av henne. Det var så stort og høit
og rolig at det måtte kunne gi henne fred, kanskje
visdom. Ingenting hjalp. Utpå morgenen gikk hun tilbake
til huset, kastet noen klær på sig og kjørte av gårde.

En formiddag kort tid efter, da hun var ute og padlet
med Dick mellem benene, kom plutselig en tanke over
henne. Hvis hun ikke vilde at det nye barnet skulde
leve, hvorfor skulde Dick bli igjen. De vilde bli så onde
mot ham. Hun hadde gitt ham livet, var det ikke hennes
plikt å beskytte ham, når ingen andre vilde. Med
langsomme mekaniske tak padlet hun mot land.

Leonard lå på stranden efter badet. Han følte sig
lykkelig, selve sommerdagen hadde klart det som ingen
tanker kunde gjøre, og skapt en kemi av tindrende
lys-het i huden og blodet hans. Han hadde vært langt utpå
og følte styrken i brystkassen og lemmene, mens han
svømte som gjennem en sval, salt glede. Når han
hvilende lå på ryggen der ute, var han alene med en hvit
sommersky rett over hodet på sig. Gjennem hånden som
skygget for øinene her på den blendende sandstranden,
sivet solskinnet ned som gjennem en lyserød kløft, i et
mektig fjell-landskap i morgendemring ved verdens
skapelse.

Han sprang op da kanoen nærmet sig. Han vasset ut
og løftet Dick op. Sammen gikk han og hustruen opover

25 — Grieg: III.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0387.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free