Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En kveld hørte jeg gjennem spanske kamerater at en
journalist, Lino, fra Madrids største avis, skulde utover.
Jeg gikk op til ham. Han hadde en ledig plass i bilen,
jeg kunde bli med.
Klokken syv neste morgen møttes vi. På den svale,
klare himmelen var det noen små hvite, uskyldige
sky-dotter, luftvernet skjøt efter en fascistisk jager.
Foruten Lino, chaufføren og jeg, skulde det være en
pressefotograf med. Det kom to, iført apparat og
revolver, små og spenstige, med kjemiske negler. Begge
hadde fingerring med hvit plate, hvor den elskedes
ansikt var kopiert.
Bare en, sa Lino.
Begge eller ingen, ropte de til svar.
De niskrek, de danset av raseri og smerte. Det
endte med at de stengte sig inne på klisjéanstalten,
inntil de hadde fått sin vilje.
Så snodde bilen sig ut mellem Madrids hvite,
cemen-terte barrikader og kjørte nordover. Vognen var
kamuflert i grønne og brune farver, vi kikket ut mellem små
åndehull i sideglassene.
Veien gikk gjennem en gobelinstille skog av lave
steneker, hvor kongene tidligere hadde sitt jakt-terreng.
Snart reiste Guadalajarafjellene sig med hvite sneflekker
i det blå mot himmelen, Escorial glimtet oppe i
skrentene. Sletten lå foran oss.
Kornet var brent, akrene gliste svarte og forkullede
efter fascistenes brannbomber. I den lave furuskogen
knitret det ennu, gnistene føk mot vognen når vi kjørte
igjennem. På høire side av oss, i en skråning et par
hundre meter borte, veltet brune jordsøiler til værs med
korte mellemrum, fiendtlige granater søkte efter vårt
artilleri.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
