Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
anleggene ute i Sibirias ødemarker, gravet
Hvitehavs-kanalen, kollektivisert landbruket. Og det er angsten
som gir sovjet-teatret dets velde og liv. For her teller
ikke nederlagene. Her føles en brennende vilje til å gi
menneskene verdier, vekst. I denne epoken skjer det
ved å føre de store skapende ånder i verden ut til
massene.
Overalt spilles det største, vidunderlig, levende; av
russerne Gogol, Ostrovski, Tolstoi, Dostojevski, Tjekov;
av vesteuropeerne Schiller, Victor Hugo, Alfred de
Musset. Shakespeare går på fire teatre, og forberedes
på flere. På Kunstnerteatret prøves på «Gjengangere»;
Hamsun har lenge vært spilt, langt mer enn i Norge.
De to siste premierene i denne måneden var «Den
menneskelige komedie» av Balzae på Vaktangoff, og en
lysende skjønn opførelse av «Uriel Acosta» på Novi
Teater, som med ett slag gikk frem i første rekke blandt
Moskvas teatre.
Over hele landet går denne ubendige viljen til kultur;
overalt skyter nye teatre op. Ute i Sibiria bygges den
største scenen i Sovjet-Unionen; sydpå i Tiflis har de
allerede et av verdens ypperste teatre: Achmatelis. I
byer og landsbyer skal kunsten tale til menneskene, de
udødelige til livet.
Jeg husker at da jeg i høst var oppe i Murmansk,
la jeg merke til to svære bygninger som reiste sig av
sølen i denne nybyggerbyen mellem Ishavet og
sne-fjellene. Den ene var elektrisitetsverket, den andre
teatret.
Hammerslagene klang over til hverandre . . .
Slik bygges en ny verden.
la — Veien frem.
«Tidens Tegn» 2. juni 1934.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
