Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN NY VERDENSVEI
Moskva, 23. juli 1934.
Nu henger bare lasene, hist og her, igjen av de røde
velkomstbåndene, som for en måned siden var spent
festlig utover alle Moskvas hus: «Vær hilset, Tsjel*
juskins helter». Hver dag i denne tiden har jeg håpet
på å møte Schmidt, hver dag er det blitt utsatt; han var
ennu for svak efter sykdommen. «Disse røde fillene»,
har jeg tenkt bittert, «er billedet på et forsinket
intervju».
Samtidig har min lyst til å treffe mannen, bestandig
øket. For selv om den dåden han symboliserer, er
forsvunnet fra avisenes førsteside, har jeg sett hvordan
lys-bølgene av den er gått skinnende utover. Den lever sitt
dype og glade liv i menneskene.
Forleden kveld gikk jeg ut på en flyveplass like ved
der jeg bor. Det var et merkelig liv som ber, bokstavelig
talt, utfoldet sig; seks flyvemaskiner gikk uavbrutt op
med unge mennesker som fra fire hundre meters høide
hev sig ut i fallskjerm. Mest var det flyvere, men også
unge piker, de kom springende fra bussen gjennem det
duggete høie gresset i lyse sommerkjoler, de rev en
overall på, fikk fallskjermen spent om sig, og blev med
en vennlig dask i enden sendt bortover mot maskinen.
Jeg måtte minne mig om at dette er faktisk ganske
risikabelt; i et svensk flyvetidsskrift leste jeg da nettop
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
