- Project Runeberg -  Gronggruberna og Nordlandsbanen /
65

(1915) [MARC] Author: Johan Herman Lie Vogt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ved istedetfor Namsos at vælge Stenkjær som
utskib-ningshavn vilde man faa en øket transportlængde av 42 km.
(og desuten et vanskeligere profil over Snaasenheia).

Jeg agter ikke her at referere de forskjellige overslag
over anlægs- og driftsutgifter, men skal indskrænke mig til
nogen almindelige bemerkninger.

Erfaringsmæssig medgaar av en grubes løpende utgifter
omkring de to tredjedele, ofte endog 70 %, til lønninger,
specielt arbeidsløn. Denne sidste stiger ganske væsentlig,
naar gruberne har en isoleret beliggenhet med vanskelig
persontrafik. Det vil si, taugbane direkte til Bindalen vil
foranledige de høieste grubeutgifter; derefter følger
kombi-neret jernbane og taugbane, og de billigste grubeutgifter vil
man faa ved direkte jernbane. Sammenlignet med
Bindals-taugbane vil direkte jernbane medføre en besparelse paa
vistnok mindst en krone pr. ton i grubedrift, og dette er et
meget vigtig moment at ta hensyn til.

Jernbane op Namdalen staar for tur, av hensyn til det
nordlige Norges krav paa jernbaneforbindelse med det øvrige
land. Og transporten fra Gronggruberne er en saa vigtig
faktor, at dette hensyn bør paaskynde jernbanebygningen.

Naar kommunikationsmidlerne er færdige, bør
Gronggruberne tilsammenlagt komme op i en produktion paa
omkring 400,000 ton aarlig, fordelt paa de nu kjendte tre
hovedforekomster.

Det er ved undersøkelserne sommeren 1914 blit
kon-stateret, at Skorovas er en betydelig forekomst, og at Joma
fortsætter til stort dyp; det sidste maatte man tidligere av
geologiske grunde forutsætte, men nu vet man det positivt
ved de sommeren 1914 foretagne diamantboringer.

Norges Geol. linders. No. 72.

5

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:19:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gronggrub/0071.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free