- Project Runeberg -  Aandelige Guldkorn nedlagte af Gud til Høst for Evigheden : Christelige Fortællinger og Levnetsbeskrivelser / Sangens hellige Magt /
37

(1863) [MARC] Author: Gotthilf Heinrich von Schubert Translator: Ole Gabrielsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 10. Nu har jeg fundet det sig grunder

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



—37—

gvndte paa, førte ham i Begyndelsen hen paa Sværmeriets og det
ængstelige Lovvtesens Afgrund. Men Gud bevarede denne ham saa
dvrebare Sjel for begge disse Udskeielser og begyndte nu selv at
tage ham i en Lutringernes Skole, der rigtignok var tyngre, men
tillige ogsaa langt mere besordrede hans sande Vel, end alle selv-
valgte Øvelser. J August 1820, nogle faa Ugerfor han havde
fuldendt Studeringerne i Tiibingen, gaar Hofacker engang Kl. 12
Mtddagstider paa en varm Dag henigjennem Gaden, inderlig for-
noiet over Frelserens Hyrdetroskab, ved hvis Haand Livet for hver
Dag bliver ham herligere og saligere, da mister han pludselig Be-
vidstheden og styrter omkuld. En heftig Nervefeber havde angrebet
ham som en Følge af Solhedenz fire Uger laa han tilsengs; der-
paa forte man ham til Stuttgart,· hvor hans Fader var Førstepraest
ved St. Leonhard. Helbredelsen gik kun meget langsomt frem. Den
fyrige Yngling, der var saa fuld af Jver for sin Herres Rige, tyk-
tes denne Tid ubestridelig besværlig Endelig er han saa vidt igjen
kommen til Kræfter, at han kan overtage et Vikariat i Stetten og
strax derefter i Plieningen ved Stuttgart. Men kun et Fjerdings-
aar har han forkyndt Frelsens Ord, da han atter paattyt angri-
bes af Nervefeber. Omendskjonrt dette andet Anfald af Syg-
dommen ikke var saa heftigt som det første, gjorde det ham dog
udygtig til ethvert Arbeide. »Dette vilde,« fortæller han, »slet
ikke behage mig. Jeg forsøgte alt Muligtz jeg bad og tryglede
om, at dog Sygdommen maatte afladez jeg knurredez men trods
al min Modstrtkben og Skrig-en, lod Frelseren mig ei slippe ud
af mit Fængsel. Jeg maatte vende tilbage til Faderhuset for at
blive heldredet Men hermed gik det ikke saa raskt, som jeg havde
indbildt mig. Jeg ventede fra Uge til llge og fra Maaned
til Maaned ogmaatte vente i to hele Aar. Hvor meget Arbeide ko-
stede det ikke Guds Aand, inden han fik gjøre mig det begribeligt,
at jeg var et undværligt Værktøi, og at det var Naade, naar han
vilde gjøre Brug af mig.« —— Endelig — efter to Aars Forløb —-
havde hans daværende Lidelser cderkkbestode i en ualmindelig Svag-
hed i Hovedet og i Mangel paa Dvgtighed —- selv til Læsning og
Skrivning) aftaget saa vidt, at han atter kunde udføre en og anden
Smaating. J Marts Maaned 1823 ansattes han som Vikarius
hos sin Fader og prtrdikede nu i to Aar ved St. Leonhardgkirken i
Stuttgart. Endskjøndt dette mangen en Gang stede under legemlig
Svaghed, var alligevel den aandelige Velsignelse ustattetlig stor, som
3

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:33:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/guldkorn/4/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free