- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
9

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sult (1890) - Første stykke

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9

Jeg reiste mig atter op fra vinduet, gik bort til vaskevands-
stolen og dynket en smule vand på mine blanke bukseknæ
for å sværte dem og få dem til å se nyere ut. Da jeg hadde
gjort dette, stak jeg som sædvanlig papir og blyant i lommen
og gik ut. Jeg gled meget stille nedover trapperne for ikke å
vække min værtindes opmærksomhet; det var gåt et par da-
ger siden min husleie forfaldt og jeg hadde ikke noget å betale
med nu mere.

Klokken var ni. Vognrammel og stemmer fyldte luften, et
uhyre morgenkor blandet med fotgjængernes skridt og smæl-
dene fra kuskenes svøper. Denne støiende færdsel overalt op-
livet mig straks og jeg begyndte å føle mig mere og mere til-
freds. Intet var fjærnere fra min tanke end bare å gå en
morgentur i frisk luft. Hvad kom luften mine lunger ved?
Jeg var stærk som en rise og kunde stanse en vogn med min
aksel. En fin, sælsom stemning, følelsen av den lyse likeglad-
het, hadde bemægtiget sig mig. Jeg gav mig til å iagtta de
mennesker jeg møtte og gik forbi, læste plakaterne på væg-
gene, mottok indtryk fra et blik slængt til mig fra en forbi-
farende sporvogn, lot hver bagatel trænge ind på mig, alle
små tilfældigheter som krysset min vei og forsvandt.

Når man bare hadde sig litt til mat en slik lys dag! Indtryk-
ket av den glade morgen overvældet mig, jeg blev uregjerlig
tilfreds og gav mig til å nynne av glæde uten nogen bestemt
grund. Ved en slagterbutik stod en kone med en kurv på
armen og spekulerte på pølser til middag; idet jeg passerte
hende så hun bort på mig. Hun hadde bare en tand i for-
munden. Nervøs og let påvirket som jeg var blit de siste
dager gjorde konens ansigt straks et motbydelig indtryk på
mig; den lange gule tand så ut som en liten finger som stod
op fra kjæven og hendes blik var endnu fuldt av pølse da hun
vendte det mot mig. Jeg tapte med en gang appetiten og
følte kvalme. Da jeg kom til basarerne gik jeg bort til springet
og drak lit vand; jeg så op — klokken var ti i Vor Frelsers
tårn.

Jeg gik videre gjennem gaterne, drev om uten bekymring
for nogetsomhelst, stanset ved et hjørne uten å behøve det,
bøiet av og gik en sidegate uten å ha ærend derhen. Jeg lot
det stå til, førtes omkring i den glade morgen, vugget mig
sorgfrit frem og tilbake blandt andre lykkelige mennesker; luf-
ten var tom og lys og mit sind var uten en skygge.

I ti minutters tid hadde jeg stadig hat en gammel halt mand
foran mig. Han bar en bylt i den ene hånd og gik med hele
sit legeme, arbeidet av al magt for å skyte fart. Jeg hørte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:54:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free