Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sult (1890) - Tredje stykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
105
Sist hadde De en sår finger, nu har De en sår fot; det er
svært så mange plager De har.
Jeg blev litt overkjørt for nogen dager siden.
Overkjørt? Fuld da igjen? Nei Gud bevare mig hvordan De
lever, unge mand! Hun truet med pekefingeren og gjorde sig
alvorlig. Så sætter vi os da! sa hun. Nei ikke der nede ved
døren; De er så altfor tilbakeholden; her oppe; De der og
Jeg her, så ja.... Uf det er nokså kjedelig med tilbakeholdne
mennesker! Så må man si og gjøre alt selv, man får ingen
hjælp til noget. Nu kunde De for eksempel gjærne holde Deres
hånd på min stolryg, De kunde gjærne fundet på så meget av
Dem selv, kunde De. For om jeg sier noget slikt så sætter
De op et par øine som om De ikke rigtig tror det. Ja det er
virkelig sandt, jeg har set det flere ganger, De gjør det nu
også. Men De skal bare ikke indbilde mig at De er så beskeden
når De tør yppe Dem. De var nokså fræk den dagen da De
var fuld og gik efter mig like hjem og plaget mig med Deres
åndrikheter: De mister Deres bok, frøken, De mister ganske
bestemt Deres bok, frøken! Hahahal Fy, det var virkelig stygt
av Dem!
Jeg sat fortapt og så på hende. Mit hjærte slog høit, blodet
spændte mig varmt gjennem årerne. For en vidunderlig ny-
telse å sitte i en menneskebolig igjen og høre en klokke tikke
og snakke med en ung, levende pike istedetfor med mig selv!
Hvorfor sier De ingenting?
Nei hvor De er søt! sa jeg. Jeg sitter her og blir betat av
Dem, her i denne stund inderlig betat. Det er ingen råd med
det. De er det besynderligste menneske som .... Stundom strå-
ler Deres øine så, jeg har aldrig set maken, de ser ut som
blomster. Hvad? Neinei, kanske ikke som blomster heller,
men.... Jeg er aldeles forelsket i Dem og det nytter mig ikke
det spor. Hvad heter De? Nu må De virkelig si mig hvad De
heter...
Nei hvad heter De? Gud, nu hadde jeg nær glemt det igjen!
Jeg tænkte på det i hele går at jeg skulde spørre Dem. Ja det
vil si ikke i hele går, jeg tænkte aldeles ikke på Dem i hele går.
Vet De hvad jeg har kaldt Dem? Jeg har kaldt Dem Ylajali.
Hvad synes De om det? En sådan glidende lyd....
Ylajali?
Ja.
Er det fremmede sprog?
Hm. Nei det er ikke det heller.
Ja det er ikke stygt.
Efter lange forhandlinger sa vi hverandre vore navne. Hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>