- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
255

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mysterier (1892) - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

255

illusioner. Forresten forstår De mig kanske ikke engang, jeg be-
gynder galt og forsnakker mig, jeg sier det jeg ikke vilde si ....

Da han tidde sa hun:

Hvor De er underlig idag!

Dermed vilde hun gå igjen.

Men han stanset henne atter:

Kjære frøken, vent litt! Ta mig med litt overbærenhet idag!
Jeg frygter for å tale, jeg er rædd for at De skal avbryte mig
og si: gål Og allikevel har jeg overveiet dette i mange våkne
timer.

Hun så mere og mere forundret på ham og spurte:

Hvor bærer dette hen?

Hvor det bærer hen? Får jeg lov til å si Dem det med rene
ord? Det bærer derhen .... derhen at jeg elsker Dem, frøken
Kielland. Ja egentlig forstår jeg heller ikke at det kan gjøre
Dem så forbauset, jeg er av kjøt og blod, jeg har truffet Dem
og jeg er blit bedåret av Dem, det er vel ikke så besynderlig?
En anden sak er det at jeg kanske ikke skulde ha tilståt det
for Dem.

Nei det skulde De ikke.

Men hvad kan man ikke drives til? Jeg har endog baktalt
Dem bare av kjærlighet til Dem, jeg har kaldt Dem en kokette
og forsøkt å trække Dem ned, bare for å trøste mig selv og
holde mig skadesløs fordi jeg visste at De var uopnåelig for mig.
Det er femte gang jeg har truffet Dem nu og jeg har jo dog
ikke utleveret mig før den femte gang skjønt jeg kunde ha gjort
det den første. Desuten er det også min fødselsdag idag, jeg er
ni og tyve år, og jeg sang og var glad helt fra jeg slog øinene
op imorges. Jeg tænkte — ja naturligvis er det latterlig at man
kan finde på så dumme ting, men jeg tænkte ved mig selv:
hvis du nu træffer hende idag og du tilstår det hele så kan
det kanske ikke skade at det atpå kjøpet er din fødselsdag. Du
kan jo fortælle hende det også og hun vil kanske være villigere
til å tilgi dig på en slik dag. De smiler? Ja hvor det er latter-
lig, jeg vet det; men det er det nu ingen råd med allikevel. Jeg
ofrer min tribut til Dem likesåvel som alle andre.

Det er altså sørgelig at dette har hændt Dem idag, sa hun.
De har været uheldig på Deres fødselsdag iår. Mere kan jeg
ikke si om det.

Nei naturligvis .... Gud, for en magt De har! Jeg kan for-
stå at man kan drives til alt mulig for Deres skyld. Selv nu da
De sa disse siste ord som jo ikke var så glædelige, selv nu var
Deres røst som en sang. Det var formelig som om det begyndte
å blomstre inden i mig. Hvor det er underlig! Vet De at jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:54:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0259.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free