Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mysterier (1892) - XXII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
368
Men endnu længe efter at han var gåt stod svedperlerne i
Nagels pande og han skalv av bevægelse. Hvor han var blit
forstyrret og hvor det suset tomt i hans hode!
En stund efter faldt han i en urolig slummer på sofaen, lå
og vridde sig i drømme, talte høit, sang, ,kaldte på kognak
og drak i halvsøvne og fuld av feber. Sara var jævnlig inde
hos ham, og skjønt han talte næsten hele tiden med hende for-
stod hun bare lite av det han sa. Han lå med lukkede øine.
Nei han vilde ikke klæ sig av; hvad tænkte hun på? Var
det kanske ikke midt på dagen? Han hørte tydelig fugle-
kvitter endnu. Hun skulde heller ikke hente doktoren. Nei
doktoren vilde bare gi ham en gul salve og en hvit salve, og
disse to salver vilde man så ta synderlig feil av og bruke dem
forkjert og dræpe ham på stedet. Karlsen var død av det;
hun husket nok Karlsen? ja han var død av det. Hvorledes
det nu var eller ikke var så hadde Karlsen fåt en fiskeangel
i strupen, og da doktoren kom med sine mediciner så viste
det sig at det bare var et glas ganske almindelig dåps- og
brøndvand som kvalte ham. Hehehe, skjønt man ikke burde
le av det.... Sara, De må ikke tro at jeg er fuld; vel? Ide-
associationer, hører De der? Fncyclopædister med mere. Tæl
på knapperne, Sara, og se om jeg er fuld.... Hør, nu går
kværnene, byens kværner! Gud for en ravnekrok De lever i,
Sara; jeg kunde ville utfri Dem av Deres fienders vold, som
skrevet står. Gå til helvede, gå til helvede! Hvem er De for-
resten? I er falske allesammen og jeg skal sætte hver især av
jær mot væggen. De tror det ikke? Å, hvor jeg har hat jær i
kikkerten! Jeg er overbevist om at løitnant Hansen har lovet
Minutten to uldskjorter, men se om han har fåt dem! Og me-
ner De at Minutten torde tilstå det? Lat mig rive Dem ut av
den vildfarelse, Minutten torde ikke tilstå det, han bugtet
sig væk; er du med på den! Tar jeg ikke feil, hr. Grøgaard, så
sitter De nu igjen og ler svinsk bak Deres avis? Ikke? Nå, det
er mig også like meget.... Er De her endnu, Sara? Godt!
Hvis De vil sitte her i fem minutter endda så skal jeg for-
tælle Dem noget; er det en avale? Men tænk Dem nu først en
mand på hvem øienbrynene litt efter litt falder av. Kan De
holde fast på det? På hvem øienbrynene falder av. Dernæst
må det være mig tillatt å spørre Dem om De nogensinde har
ligget i en seng som har knirket? Tæl på knapperne og se om
De har gjort det. Jeg har Dem stærkt mistænkt. Forresten har
jeg hat alle byens folk i kikkerten som mistænkt. Forresten.
Og jeg har skilt mig godt fra mit arbeide, jeg har git jær et
snes overmåte rike samtaleæmner av gangen og gjort livet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>