- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
93

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93

terne og bad om å få være i fred. Hvad hadde han i grunden
med Papsts dårlige klokker å gjøre? Han hadde været tjener
og solgt varer, det var kanske værdiløse varer, men hvad så?
En handel var en handel. Ingen anden var ømskindet, hvorfor
skulde så Edevart være det!

De drev nedover gaten hele tiden kjeklende, gutterne ropte
til hvem de traf at her var han som solgte tambaksur for sølvur,
og nu skulde han få! De kom til Papst og gutterne forklarte og-
så for ham at de var blit narret av denne her fyr som hadde
gåt og solgt klokker de siste dagene, de viste Edevart frem og
pekte på ham midt på brystet at der stod han.

Papst ristet sorgfuldt på hodet over en slik verden som han
levet i og gav sig så til å mægle fredelig: at lat den unge mand
gå sin vei og ikke være her længer, lat ham se å komme sig
væk! Dere skal bare la urmakeren gjøre istand klokkerne deres,
sa han til gutterne, det vil ikke koste mange skillinger, og så har
dere klokker!

Ja men det er jo splitternye klokker, ropte de, skal vi sætte
istand splitternye klokker? Jeg har aldrig hørt så galt! De stan-
set mens vi kjøpte dem, de gik vel bare fordi han ristet på
dem —

Ja Papst var overvældet, men han mæglet og mæglet igjen,
det siste Edevart hørte var følgende uttalelse av den gamle:
Dere skal ikke kjøpe klokker av hvemsomhelst, dere skal kjøpe
av Papst. Han snyter ikke!

Edevart kom sig hjem til logiet og gik ikke mere ut. Han
hadde fåt nok av det. Han hadde igjen kikket over et gjerde:
det var intet stort speil og ingen gyldne ting å se, det var en
verden hvor hvermand førte hvermand bak lyset...

August kom hjem efter endt dagsverk. Han var ikke helt ut-
solgt, men han hadde efterlatt kassen et eller andet sted og bar
nu hele sin butik i lommen. Jeg måtte hive kassen, sa han, jeg
har været ute for noget. Det findes ikke værre hundehul end
denne byen, Gud gi jeg var vel herfra! Lat os reise, Edevart, om
det så er i denne kveld!

Vi kan ikke reise i kveld.

August fortalte: Jeg solgte et par dyre ting til kapteinen, han
bodde utenfor byen, det var lang vei og jeg travet og travet for
å komme derfra. Jeg kom forbi et stort hus og så ikke hvad
det var, men gik ind der også. Det var skolen. Hvad skulde jeg
på skolen! Der kom bestyreren og spurte hvad jeg vilde? Jeg
var russer og vilde sælge noget — noget nitschevo eller hvad
det var jeg kaldte det. Han så bare såvidt ned i kassen, for en
sån skolebestyrer eier jo ikke en skilling. Jaså, du er russer, sa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free