- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
132

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

132

IX

Mange vanskeligheter naturligvis og især dygtig slit med lite
mandskap over de åpne havstykker, men ellers en snar reise og
en reise uten uheld. De hadde ingen særskilte ordrer fra rederiet
og deres oprindelige tanke var at når de kom til Knoffs sted
vilde de overlevere jakten der og træde av, men det høvde så
merkelig da de passerte Fosenlandet: det var midt på lyse dagen
og herlig bør, men de tullet så længe med å finde indseilingen
at de tilslut kom langt forbi. Teodor begynte å mistænke sin
skipper for at det var gjort med vilje.

De kom til Trondhjem om natten og Edevart telegraferte om
morgningen. Knoff svarte forundret, lykønsket med turen og gav
ordre om fiskelasten. Avvent forøvrig brev! Hos kjøpmanden fik
Edevart hørte at galeasen endda ikke var kommet. Det var en
stolt tidende, ungdommen og dristigheten var foran gamle
Norem. Han fik også høre at barken «Soleglad» var gåt under på
tilbakeveien i Østersjøen, mandskapet hadde berget sig i båtene
og var alt hjemme igjen, men de hadde mistet alt.

Edevart gav sig straks til å opsøke August, han var let å finde,
sat på et vertshus halvfuld og fattig, ældet, uordentlig i klærne.
Edevart hadde penger og var skipper, han fik en særskilt stue
for sig og sin kamerat å sitte i og August fortalte om sin ulykke:
Jeg har forlist før, og det har været på en redelig måte på stort
hav, men dennegang forliste jeg i gåsedammen, sa han og gjeipet
hånlig til Østersjøen. Han snakket og snakket uten større sam-
menhæng, midt i en utvikling kunde han komme på noget an-
det, men alt handlet om ulykken: Hvad skal jeg gjøre nu, skal et
menneske aldeles ødelægges? Jeg skjønner du har fåt brevet
mit, så du vet hvad jeg er blit til. Det er ikke en eneste him-
melstjerne å se, og jeg vil si at ingen var kommet så godt på vei
som jeg, nogen dager til så hadde jeg sittet på denne her
stolen som en rik mand. Ja. Og hvad hadde jeg bryd mig om et
ærlig og redelig forlis, det hadde været blåbær for mig, jeg har

forlist flere ganger og berget både guld og sølv, men dennegang

kom jeg iland med snaue livet.

Du berget ingenting?

Hvad kunde jeg berge! Jeg hadde fem store kasser fulde av
saker og juveler og silke, kunde jeg stikke dem i lommen da
jeg sprang fraborde? — August ristet opgit på hodet, han var
dypt nedfor. Han bad om mat og spiste sultent alt som blev
sat frem og drak øl til. Han pratet hele tiden og sa: Jeg kan jo
gjerne få mig litt mat skjønt det er til ingen nytte. Berget?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free